Barn med nevroser

Barn med nevrose

Når man snakker om nevroser så er dette noe man som regel forbinder med mennesker som er eldre. Det er imidlertid slik at en vedvarende nervøsitet, som nevroser faktisk er, også kan inntreffe hos yngre og små barn – og dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

Hva er en nevrose?

Begrepet ‘nevrose’ bruker man som regel om barn som er triste, engstelige, hemmede, usikre, sjenerte og innesluttede. Enkelte barn rammes av alt dette, mens andre bare har noen av disse trekkene.

Hvordan vet du om barnet ditt har en nevrose

Det er ingen fasitsvar på akkurat dette, men man kan si at om ditt barn plages av de nevnte trekkene i større utstrekning enn andre barn på samme alder, og at dette har foregått over tid, vil det kunne ha behov for å takle disse problemene.

Hva kan føre til nervøse plager hos et barn?

Det er mange ting som kan føre til at et barn lider av vedvarende nervøsitet og et eksempel på dette kan være om forholdet mellom foreldrene er preget av spenthet eller at stemningen er trykkende. Hvis barnet heller ikke har noen fortrolige å forholde seg til og snakke med kan også dette virke inn negativt. Andre Ting som en usikkerhet overfor omgivelsene, en følelse av å komme til kort, en opplevelse hvor barnet mister noe eller en mister en person som står det nært er også elementer som kan gi en økt risiko for utvikling av vedvarende nervøsitet. Hvis flere slike faktorer får utspille seg på én og samme tid er risikoen særlig stor.

Er det noe du kan gjøre som forelder?

Som forelder/foreldre spiller du/dere naturligvis en meget viktig og essensiell del i barnet følelsesliv, og det er rett og slett bare å tenke over de tingene vi så langt har nevnt og se om det er noe du kan gjøre for å påvirke disse. Du skal for eksempel bestandig forsikre barnet om at det skal kunne komme til deg hvis det er noe som plager det. I tillegg har du naturligvis en plikt til å gjøre barnets hverdag så oversiktlig og trygg som overhodet mulig. Du skal være positiv og gi ros og glede og være takknemlig overfor barnet ditt. Så lenge barnet vet at det har en klippe i deg så vil det kunne gjøre det tryggere i situasjoner som er vanskelige.

Husk også på at du ikke skal stille urimelige krav overfor ditt barn og det kan ikke understrekes nok hvor viktig oppdragelsen av ditt barn er.

Under finner du seks forskjellige situasjoner når det kommer til oppdragelse som kan være roten til nevroser hos barn:
* Krav fra foreldrene som går ut over evnene og behovene til barnet.
* Ikke-aksept fra foreldrene overfor barnet, gjerne uttrykt gjennom en irritabel holdning, gjentatte fordømmelser, trusler og fysisk straff og mangel på nødvendig ømhet og omsorg.
* Ukoordinert oppdragelse, noe som uttrykkes gjennom streng grensesetting og forbud fra én forelder, og en bærende og ettergivende holdning fra den andre.
* Inkonsekvent oppdragelse, og da gjennom ulikheter og motsigelser.
* Ustabilitet i holdning mot barnet: økt volum i tonen og generell emosjonell ustabilitet.
* Angst – å konstant engste seg for barnet samt nærvær av overflødig frykt og overbeskyttelse.

Alt dette er ting som du selv er herre over og som du må tenkte over når du forholder deg til og oppdrar ditt barn.

Kan man få legehjelp til nervøse barn?

Du skal selvsagt snu og vende enhver stein hvis du har en mistanke om at barnet ditt lider av nervøsitet, og som sagt skal du gå inn i deg selv og se hvordan din væremåte kan påvirke barnet negativt. Hvis du fortsatt mener at barnet trenger hjelp utover det du selv er i stand til å gi så kan et besøk til legen være greit. I fellesskap med legen kan du dermed finne ut hva som skal skje videre, og legen vil etter all sannsynlighet også ta en prat med barnet ditt – hvis det lar ham gjøre det.

Hvordan vet legen om barnet er nervøst eller ikke?

Hva du forteller til legen er viktig og noe som vil tas nøye opp til vurdering. Tenkt derfor godt på hva du skal si, og loggfør gjerne barnet en tid i forveien for legebesøket. Jo mer konkret informasjon du har å komme med jo bedre vil det være. Når alt kommer til alt er det du som kjenner ditt eget barn best. Det kan også være greit å be om tilbakemelding fra både barnehage og skole og få informasjon om hvordan barnets hverdag er der. Be gjerne personalet om å holde et ekstra øye med barnet ditt der. Enkelte leger er mer vant til barn enn andre leger og derfor kan det hende at legen vil kunne dra nytte av å snakke direkte med barnet alene eller sammen med familien.

Hva vil legen gjøre videre?

I samarbeid med foreldrene kan legen komme med flere tiltak, og her vil ofte nærheten til barnet, trygghet, selvfølelse og oversikt være viktige elementer å ta tak i. I noen tilfeller vil det også være nødvendig å opprette et samarbeid med skole og barnehage. Hvis man ikke ser en bedring hos barnet kan det være aktuelt med barnepsykiatrisk behandling – og i det minste en undersøkelse. I en terapisituasjon vil som regel hele familien være involvert, og i dette ligger det at man forsøker å legge til rette for at alle i familien skal få det enda bedre med hverandre. Slike terapitilbud finnes spredt over hele landet.

Hvordan er fremtidsutsiktene for barn som sliter med nevroser/nervøsitet?

Det viser seg at det heldigvis går fint med de aller fleste barn som sliter med nervøsitet, og dette gjelder også uten at de får noen form for spesiell behandling. Det aller viktigste er å aktivt være tilstede sammen med barnet for å hjelpe det ut av plagene som nervøsiteten skaper – og at barnet på denne måten får det best mulig og får oppleve mye glede i oppveksten sin.