Med barna på kjøkkenet

Barn på kjøkkenet
Barn liker å være på kjøkkenet og elsker å få lov til å hjelpe!

Det er mange gode grunner for å ha det morsomt en time på kjøkkenet i stedet for en time med legoklossene. Det er ikke det at barna ikke kan, men om vi foreldre har tid til å lære barna hvordan de skal lage mat. Er far eller mor entusiastisk i matlagingen, vil det smitte over på den minste. Begynn tidlig .

En undersøkelse fra Danmark viser at stadig færre foreldre slipper til ungene på kjøkkenet. Bare fem prosent, hver 20. unge, deltar jevnlig i den daglige matlagingen. Tallene bekymrer danske ernæringsfolk som hevder at lysten og evnen til å sette sammen og tilberede et sunt måltid, skapes i barndommen. Men ekspertene mener at barn blir mindre kresne når de trekkes aktivt inn i matlagingen. Felles tid sammen på kjøkkenet kan også brukes til å snakke sammen og forklare andre viktige ting.

La minsten få se på mens du lager mat så snart han eller hun har lært å sitte i babystol. I begynnelsen kan de få tilgang til kjøkkenutstyr som de kan utforske. Etter en tid vil barnet hjelpe til. La da hjelpekokken få på seg et forkle før dere setter i gang med maten. Med stolthet i blikket og smil om munnen kan de aller minste for eksempel vaske grønnsaker. Men sett zaloflasken på betryggende avstand. Barnet vil garantert bli begeistret om det får leke med litt vann i oppvaskkummen. Gi vannplaskeren noen plastkopper og plastbestikk. Det er fin trening av finmotorikken i hendene.

Om barnet vil smake på noen av ingrediensene så trenger det ikke være noe i veien for det. En eplebit kan være appetittvekkende, og får blodsukkeret til å stige. Det kan dempe gemyttene før måltidet.

Hjelpekokken setter pris på om han eller hun får kjenne, trykke og kose litt med frukten og grønnsakene dere skal bruke i menyen. Når du trenger akkurat den ingrediensen minsten er opptatt av, kan du for eksempel si: ”Nå trenger jeg den gulroten du har i hånden din. Kan jeg få den?” Det gir barnet følelsen av å hjelpe til. Mindre barn elsker å røre i grytene. Men stå ved siden av barnet hele tiden. Det skal lite til før det går galt når mat koker på varme plater. Når barna blir større, ca. tre år, kan barna få skjære myke biter med en vanlig kjøkkenkniv. Barn med god finmotorikk vil kunne mestre dette enda tidligere. En toåring som står med tungen i munnviken og skrubber poteter, er et bedårende syn.

Barn ønsker selv å være med på å bestemme hva som skal stå på menylisten. Barna kan være med å handle i butikken. Minsten kan ha sin egen handlekurv. Prøv å bli enige om hvilke grønnsaker og frukt dere skal putte i kurven. La barnet få si sin mening når det er muligheter for det.

Slipp ditt aktive og forskende barn løs på kjøkkenet! Ha det morsomt, og sank dere minner for resten av livet. Før du vet ordet av det overrasker barnet deg med noe godt det har laget helt av seg selv. Min sønn Henrik fant en kveld (han var da tre år) en halv sitronskive på kjøkkenbenken. Han fortalte ivrig et eller annet om den sitronskiven mens jeg lyttet, nikket uten å høre etter hva han sa. Jeg fortsatte med å stelle i stand kveldskosen. ”Vær så god!”, sier plutselig Henrik stolt og rekker meg et stort plastikkglass med vann, pyntet med sitronskive langs kanten. ”Så flott! Det så godt ut! Hvem har lært deg å lage så fin drikke?”, spurte jeg. ”Donald Duck”, svarte han kontant.