Spontanabort og dødfødsel

Det er grusomt å miste et barn på slutten av svangerskapet. Som regel vil mor ha merket litt på forhånd, kanskje at barnet sparker veldig kraftig for så å ikke bevege seg mer. Eller hun vil fra å kjenne mye liv før, kjenne mindre og mindre. Ved slike tilstander er det viktig at hun kommer til undersøkelse. Den hyppigste årsak til fosterdød er at barnet får for lite næring fra morkaken. Dette kan man av og til oppdage på forhånd ved ultralydundersøkelse og fosterregistrering. Mor vil kanskje ikke ha lagt på seg slik som hun skal ifølge svangerskapsskjema, magen blir mindre og følger ikke svangerskapskurven for magemålet. Dette er tegn på at det er blitt mindre fostervann og at barnet har stoppet opp i veksten. Ved ultralyd kan man se begge disse tingene. Oppdager man for liten vekst, vil mor sykmeldes, ofte innlegges eller hun får beskjed om å ta det svært med ro, samt gå til hyppige kontroller.

Ja, det kan skje det også, at plutselig dør barnet uten forvarsel. Enkelte ganger finner vi ikke ut hvorfor dette har skjedd. Det er nærmest som krybbedød, bare at dette skjer inne i mors liv, heldigvis er det ikke ofte at barnet dør inne i mors mage. Det forekommer i ca. 7-8 av 1000 fødsler. Norge er faktisk ett av de land i verden hvor dette skjer mest sjelden, takket være vår gode svangerskapskontroll.

Ja, det må hun, men hun får selvfølgelig smertefri fødsel og all den bedøvelse man kan gi uten at riene skal stoppe opp. Det er veldig sjelden man gjør keisersnitt på et dødt foster. Vi håper jo at mor senere skal føde et barn til på normal måte.

Og man vil ikke gi henne de ekstra komplikasjoner som et keisersnitt kan være.

I et nytt svangerskap vil en som tidligere har mistet ett barn, følges spesielt nøye med hensyn til vekten av fosteret. Som oftest vil hun også bli sykmeldt på slutten av svangerskapet og ha hyppige fosterregistreringer. Det neste svangerskapet er alltid svært tungt følelsesmessig. Hun er full av angst for at det samme skal skje igjen. Dette er en naturlig angst, men krever omsorg, tid og samtaler gjentatte ganger hos jormor eller lege.

Det viktigste du kan gjøre for din venninne nå er å lytte til henne og vise medfølelse. En som har mistet et barn bør kunne snakke ut om dette igjen og igjen, faktisk så ofte at kanskje du blir trøtt av det, men dette vil hjelpe din venninne til å komme over tapet.