Sorgreaksjon - Støttegrupper

Dette var en opprivende opplevelse, spesielt kanskje fordi jeg kunne ha forhindret det. Mannen min og jeg skulle flytte under svangerskapet og om kvelden gikk vannet og barnet ble født, alt for tidlig. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal komme meg over sorgen.

Det du har opplevd er svært typisk. Å miste et barn er grusomt. Det er også vanlig at man bebreider seg selv men det skal du ikke gjøre. Antageligvis hadde du en svikt i livmorhalsen som hadde kommet uansett. Den ble fremskyndet av stresset og flyttingen. Det er viktig at du og mannen din kommer igjennom sorgen. Det hjelper å prate med andre om disse tingene. Det er derfor man på flere sykehus nå har opprettet støttegrupper hvor de som har mistet barn, eller hatt abort, kan komme sammen og snakke. Du har sikkert følelsen av å være mislykket som mor, og du orker kanskje ikke å se andre gravide kvinner eller babyer. Du sørger over barnet du har mistet, tenker på hvordan det ville ha blitt og sørger over tapet av deg selv som mor. Det er helt naturlig at slike følelser er der. Det er også helt naturlig at du er søvnløs den første tiden, men disse følelsene må du akseptere. Det er helt normalt men det tar tid å komme igjennom. I Norge er det også dannet en forening som heter; Vi som har et barn for lite, adresse: Krokhaugen 7, 1300 Sandvika. Ta kontakt med den hvis du bor et sted hvor man ikke har støttegrupper.

En helt annen ting er at man i dag anbefaler gravleggelse av fosteret som man har mistet, selv om dette bare var en senabort. Det å ha en grav å gå til og ha et navn å sette på barnet som ikke ble, er ofte til hjelp og får også andre til å akseptere sorgen.

Jeg ønsker å bli gravid igjen snarest - tør jeg dette?

Ja, det tør du, men da må du gå hyppig til kontroll, spesielt på den tiden hvor du mistet barnet ditt. Det viktigste er imidlertid at du tar deg litt tid før du blir gravid igjen. Du må være psykisk og fysisk istand til dette.

Lykke til