Angst for barn
|

Er det noen måte du kan finne ut av om ditt barn lider av angst og hva er årsakene som utløser slik angst? Spørsmålene er mange innen dette temaet... Les alt her
|
, Hilchen Sommerschild Web
Hvordan kan jeg se at barnet mitt har angst?
Noen barn er redde for noe bestemt som f.eks hunder, støvsugeren, spøkelse og tannlegen - alt etter alderen. Andre barn er engstelige for det meste, særlig i nye og uventede situasjoner. Andre igjen bærer angsten inne i seg og blir hemmede og forsiktige i sin væremåte.
Hva er det som skaper angst hos barn?
Hos noen av de utpreget engstelige barna regner vi også med at de har en medfødt legning for å reagere med sterkere angst en jevnaldrende. Den skjulte ensomme angsten oppstår når barnet ikke har noen nær fortrolig, noen å snakke med, og kanskje særlig hvis det samtidig skjer mye uventet i omgivelsene.
Hvordan kan jeg vite at barnets angst er mer enn jeg kan og bør takle selv?
Du kan tenke på tre ting: alderen - varigheten - trivselen. Hvis engsteligheten ikke er typisk for alderen, har vart i månedsvis og har gått ut over barnets trivsel i dagliglivet, kan det gi grunn til å rådspørre fagfolk. For små barn kan du søke Helsestasjonen. For skolebarn og ungdom kan du henvende deg til PP-kontoret eller legen din.
Har du noen råd om hva jeg selv kan gjøre?
Ja, tenk over om kravene som stilles til barnet er passe for alderen og for barnets legning. Er dette i orden både kan og bør barnet få øve seg på å mestre nye situasjoner, med en god blanding av press og støtte fra din side. Overfor det innesluttede engstelige barnet må du gå følsomt frem, og først og fremst bygge opp nærhet og tillit. Det tar tid, ofte flere måneder, men lykkes du er det den beste hjelpen barnet kan få. Hvis du dessuten gjør barnets tilværelse så oversiktlig og forutsigbar som mulig, er det godt håp om at barnet skal bli kvitt angsten.
Hvilken diagnose ville et barn med angst kunne få?
I barnepsykiatrien bruker man diagnosen «Emosjonelle forstyrrelser» om barn som er engstelige, innesluttede, hemmede, triste, usikre og sjenerte. Noen av barna har alle disse kjennetegnene, mens andre bare har enkelte trekk.
- 2007-12-12 12:02:34.469137
har en datter på 4,5 år som snakker om trollet inni hodet hennes,hun sier at hun ikke får det ut,vi har prøvd å tegne det,trylle det vekk,snakket med det,lurt det osv.Hun har nå blitt så redd at hun ikke tør å gå opp trappen til sin mormor,være med andre hjem,være i barnehagen,hun gråter og hyler da etter mamma.Selv sammen med meg kan hun plutselig si at "nå drømmer jeg,nå er jeg redd".Om natten sliter hun med nattskrekk selv om hun nå alltid sover sammen oss.Det er utolig vondt å se en jente som alltid har vært trygg,sosial og glad bli så preget av angst og fylt av redsel.Føler oss veldig rådvill ,men skal ta kontakt med bup.
sønn på 4 år- også med sterk redsel - 2007-02-16 20:16:35.120029
Jeg råder deg til å ta kontakt med barne- og ungdomspsyk.poliklinikk der du bor. Har en sønn med samme problematikk som du beskriver, bare at vår gutt relaterer all frykt til ville dyr(redd ulver, rever osv). Vi startet med å lufte dette på helsestasjonen, tok deretter kontakt med fastlegen hvor vi har hatt flere besøk. Ble siste gang etter eget ønske og etter legens anbefaling henvist til BUP, og angrer ikke et sekund. Skal det være håp om at sønnen vår skal bli kvitt angsten for godt, er det tydelig at det har vært riktig å søke professjonell hjelp. Tett oppfølgning og rådgiving, samt samtaleterapi er hovedstikkordet. Så mitt råd er definitivt å vurdere varigheten og styrken av denne redselen, samt å observere og registrere angsten, og ta kontakt med legen for henvisning til BUP dersom det vedvarer.
sønn fem år med sterk redsel - 2007-02-05 22:02:12.83989
Jeg har en sønn på fem år som den siste tiden har vært strekt plaget med angst for døden. Han har vært redd for sykdom, for monstre, for hekser, etc. Han er så redd at han sier at han heller vil dø enn å være så redd som han er nå. Vi prøver etter beste evne å berolige ham, og har blandt annet oppsøkt lege for at denne skal forsikre ham om at han er helt frisk. Angsten kommer mest om kvelden, men har også rammet ham i barnehagen og ellers i hverdagen. Det er veldig fortvilende å oppleve at han i så strerk grad sliter med redsel. Er det noen som har opplevd eller opplever lignende, og som har noen gåde råd?
Hilsen en litt fortvilet mamma.
|