Barn med nevrose

Det brukes om barn som er engstelige , innesluttede, hemmede, triste, usikre og sjenerte. Noen av barna har alle disse kjennetegnene, mens andre bare har enkelte trekk.

Hvis barnet er mye mer plaget av de nevnte trekkene enn andre på samme alder, og det har vært slik over lang tid, kan det tyde på at det trenger hjelp med disse problemene.

Spent eller trykket forhold mellom foreldrene, ingen å snakke fortrolig med, usikkerhet i forhold til omgivelsene, følelsen av å komme til kort, opplevelse av å miste noe eller noen som står barnet nært - alt dette er forhold som øker risikoen for at barnet blir nervøst. Risikoen er særlig stor om alt dette gjør seg gjeldende på samme tid.

Ja, du kan tenke over alle punktene nettopp nevnt og gjøre noe med det du er herre over, f.eks gjøre det lett for barnet å betro seg til deg, gjøre hverdagen så trygg og oversiktlig som mulig, gi ros, vise glede og takknemlighet med rund hånd. Dette kan styrke barnet til å greie andre påkjenninger du ikke kan gjøre noe med.

Ja, er du i tvil om barnet trenger mer hjelp enn det du selv kan gi, kan du snakke med legen om det. Så kan dere i fellesskap finne ut hva som bør gjøres videre.

Først og fremst gjennom å høre nøye på det du forteller om barnet. Det er du som kjenner barnet best. Opplysninger om hvordan barnet har det i barnehagen eller skolen er også viktig. Leger som er vant til å ha med barn å gjøre, kan også få mye ut av å snakke direkte med barnet eller med hele familien sammen.

Legen kan sammen med foreldrene øke barnets nærhet, trygghet, oversikt og egenverdsfølelse. Det kan også bli aktuelt å informere og samarbeide med barnehage eller skole. Hvis dette ikke fører frem, kan legen henvise videre til barnepsykiatrisk undersøkelse og behandling. Der vil noen barn bli tilbudt leketerapi, men oftest blir hele familien invitert til å komme sammen til familieterapi med sikte på at alle skal få det bedre med hverandre. Det finnes nå flere barnepsykiatriske poliklinikker i alle fylker.

Heldigvis går det etterhvert bra med de fleste, også uten spesiell behandling. Likevel er det viktig å hjelpe nervøse barn aktivt ut av plagene, slik at de kan få flest mulig gode og glade år i oppveksten.