Skilsmissebarn

En skilsmisse er alltid en stor belastning for alle i familien og kan føre til psykiske belastninger både hos store og små.

Det beror på alderen. Småbarn kan begynne å tisse og bæsje på seg, de kan være sutrete og hele tiden være opptatt av hvor mor og far er. Skolebarna kan bli vanskelige og sinte, ofte på moren som de bor hos, men ellers super-lojale. De større barna kan ta parti i foreldrekampen eller forsøke seg som meglere, men blir motløse og mister taket på skolearbeidet.

Jo, det er mye som kan virke beskyttende i en slik situasjon. Mest avgjørende er at barnet har en nær fortrolig å holde seg til, kanskje må du stå ut med at det blir en annen enn deg selv. Du ka gjøre ditt til at barnet slipper å være vitne til åpen krangel mellom foreldrene og måtte ta parti. Du kan også vise barnet tillit ved å la det ta sin del av ansvaret i den nye hverdagssituasjonen - det vokser barnet på.

Legen kan fungere som en nøytral samtalepartner, og det blir stadig mer vanlig at hele familien oppfordres til å komme samlet for å diskutere mulige løsninger på alle de praktiske problemene som oppstår.

Hvis familien ønsker det, kan legen henvise til Familievernkontor. Det kan også komme på tale å henvise til barnepsykiatrisk hjelp som en støtte for det enkelte barn.

De fleste får et arr i sjelen, men arret kan leges og barna kan ha lært noe om mestring som kan komme godt med senere i livet.