Oppdragelse - Skap et postivit læremiljø

Bli enig om en foreldrestrategi og skap et postivit læremiljø

/

Det engelske helsedepartementet offentliggjorde en undersøkelse i januar 2001, som viser at mange foreldre ønsker hjelp til å finne alternativer til fysiske avstraffelse av egne barn. I England er det ikke forbudt å gi barn "ris". Helsemyndighetene har imidlertid jobbet målbevist for å komme med råd til foreldre om alternativer.

Mest forskning på området er gjort av "The American Academy of Pediatrics" og de har gitt følgene oppskrift for å lykkes i oppdragelse:

Alle disse ellementene må fungere sammen for at resultatet skal bli slik man ønsker det.

Positivt miljø skapes best ved at foreldrene engasjerer seg i det barnet er opptatt av. Det betyr at man roser god oppførsel og lar barnet få være med i den daglige "driften" og beslutningsprosessen i hjemmet. Man må forklare hvorfor man skal gjøre som man gjør og hvorfor man har behov for regler. Samtidig må man være klar over at alle barn også reagerer på stress og utvikler seg forskjellige. Derfor vil ikke alle barn reagere likt.

Alternativet til et positivt læremiljø er å være uforutsigbar i forhold til reaksjoner, manglende forståelse for barnets mentale utvikling, mangel på rutiner og hyppige avstraffelser. Slike oppvekst miljøer medfører ofte barn med adferdsproblemer. Det viser seg også at denne formen for oppvekst ofte gjentar seg dersom foreldrene hadde det på samme måte. Det er derfor spesielt viktig at man er opservant på dette og kanskje gjør ting anderledes enn det man selv var igjennom. Det er blandt annet derfor at det å ha barn er like mye en læring for en selv! Og husk for all del det ellementære: dersom positiv adferd er oversett eller kritisert, vil ikke barnet fortsette med å prøve.

Barneoppdragelse er i høy grad lik annen læring: "Det man hører er fort glemt. Det man ser, husker man". Med andre ord man må selv gjøre det man ønsker barnet skal gjøre. Og etterpå gjelder det å "oppdage barnet i gjerningsøyeblikket" for så å rose.

Det området foreldre oftest har problemer med er å fjerne "uønsket adferd". Vanligste metoder er å :

Det å overse barnet er effektivt i.f.t. banning og/eller feil adferd av mindre alvorlig karakter. Da virker det som det motsatte av ros. En "time-out" kan f.eks. være å fjerne oppmersomheten fra barnet for en periode. En vanlig tommelfinger regel er ett minutt per år (altså avhengig av alder. Tre år vil da si tre minutter). Igjen må man være varsom med måten man gjør det på fordi det også kan virke mot sin hensikt. Barnet må forstå hvorfor man gjør det og at man gjør det fordi "man er lei seg". Det samme gjelder dersom man fjerner privileger (som tv-spill, eventyr lesing etc). Denne formen for reaksjon fungerer best på litt eldre barn.

Verbal afstraffelse må være konkret og ikke være krafitgere enn den vanlige rosen. Fysisk avstraffelse er den reaksjonen som det stilles mest spørsmål til. Forskning både fra USA og England viser at en stor andel av foreldre bruker denne reaksjonsmåten. Samtidig fant man klare tegn på at den virker mot sin hensikt. Selv om barnet neppe vil gjøre den samme feilen like etterpå, er det ikke dermed sagt at de har lært noe for det. Forskning har vist at fysisk avstraffelse ofte kan øke agresjonen hos barn og få barnet til å tro at vold er en effektiv måte å kommunisere missnøye. I tillegg reduseres virkningen av de andre reaksjonsmåtene.

Det finnes neppe noe viktigere i samfunnet enn å gi barna en god start på livet. Disiplin og læring er derfor viktig. Dessverre følger det ikke med en "bruksanvisning" med barnet. Det er ikke alltid enkelt å vite hvordan man skal reagere selv om man er voksen. Men det aller viktigste er å vite hva man ønsker å oppnå, ha en plan med det man gjør (foreldrestrategi), bruke tid og være tålmodig.

Kilde: BMJ research UK / American Academy of Pediatrics