Fostervannsprøver

Dersom en kvinne er over 38 år når hun føder kan hun få foretatt en fostervannsundersøkelse. Likeledes hvis den gravide tidligere har født et barn med kromosomfeil eller alvorlig misdannelse, eller dersom det er arvelige alvorlige sykdommer i familien.

Hos en kvinne som er over 38 år øker faren for å få et mongoloid barn. Ved 38-års alder er faren ca. 1%, ved 40-års alder ca. 2% og senere høyere. Dersom du ønsker slik prøve tar du kontakt med legen din. Prøven er gratis.

Inngrepet skjer på følgende måte: Først gjøres det en ultralydundersøkelse for å se hvordan barnet og morkaken ligger. Så stikkes en nål inn gjennom mageveggen inn i fosterhulen. Man ser hele tiden hvor man stikker slik at foster og morkake ikke skades. Det tappes så ut 10-20 ml fostervann. Cellene i fostervannet blir undersøkt på arveegenskaper, den såkalte genetiske undersøkelse. Resultatet av prøvene foreligger 2-3 uker senere.

Tidligere foretok man fostervannsprøven i 16. svangerskapsuke. I dag forsøker man å gjøre det tidligst mulig - fra 14. svangerskapsuke og utover.

Det er en liten risiko for spontan abort etter prøven, ca.1% eller mindre enn sjansen til å få et mongoloid barn. Årsaken til en evt. spontanabort kan være at det går hull på fosterhinnen slik at vannet renner ut eller at man kan få rier etter stikket. Det er derfor viktig at kvinnen tar det med ro etter prøven. Undersøkelsen foretas poliklinisk men dersom man får ubehag blir man lagt inn på avdelingen til ro og hvile.

Ja, dersom barnet vokser for lite eller man er redd for for tidlig fødsel kan man ta fostervannsprøve på slutten av svangerskapet. Den kan fortelle om barnet er lungemodent, d.v.s. om barnet kan puste av seg selv etter at det har kommet ut av mors liv. Vi bruker også fostervannsprøver for å undersøke om det foreligger Rhesus-uforlikelighet mellom mor og barn.