Astma

- Hvem risikerer å få astma?

- Først og fremst barn som har foreldre/søsken med astma, og barn som får allergi i løpet av skolealderen. Gutter rammes i barneårene hyppigere enn jenter, men i voksen alder får flere av hunkjønnet enn av hankjønnet astma. Også om mor røyker i løpet av svangerskapet har mye å si for om et barn utvikler astma eller allergi, det samme har sigarettrøyking i hjemmet. Den nylig gjennomførte miljø/barneastma-undersøkelsen i Oslo viste med all tydelighet at passiv røyking er med på å redusere lungefunksjonen hos barn og dermed bane veien for astma. I tillegg øker passiv sigarettrøyking risikoen for at barnet får en langt alvorligere astma enn det ellers hadde fått. Det å gå i barnehage kan også bidra til å utløse astma. Sannsynligvis henger dette sammen med at barnehagebarn lettere pådrar seg infeksjoner enn andre. Barn som får RS-virusinfeksjon eller bronkiolitt i løpet av det første leveåret er nemlig svært utsatt for å få astma i tidlig barnealder, påpeker Carlsen. - Hos de minste barna er det vanligvis infeksjoner som utløser astmaen, hos de større barn spiller allergier en større rolle.

- Det er en betennelsessykdom. Det som skjer ved astma er at slimhinnene i forgreningene av luftveiene (bronkiene) blir betente. Betennelsen fører til at luftveiene blir hyperreaktive, med andre ord overfølsomme. Når astmatikeren blir utsatt for irriterende stoffer som for eksempel støv, os, eksos, sterke lukter og/eller stoffer som utløser allergi, reagerer de kraftigere enn andre. Slimhinnene hovner da opp og det produseres slim. Dette fører igjen til at luftveiene blir trangere. I tillegg kan muskulaturen i bronkiene trekke seg sammen, og det blir stadig vanskeligere å puste. Foreldre bør merke seg at det er utpusten som rammes når det er tale om astma. Ikke innpusten som tilfellet er ved falsk krupp.

- Ja. Selv om barneastma for en stor del er arvelig betinget, er det mye du kan gjøre for å forebygge at sykdommen bryter ut. Det som er svært viktig er at foreldrene ikke røyker i barnas nærvær og at ikke mor røyker når hun er gravid. Hvis det er mye allergi i barnets familie, bør man også unngå å ha kjæledyr i hjemmet. Undersøkelser har nemlig vist at barn som har blitt eksponert for dyrehårstøv tidlig i livet, lettere utvikler astma og/eller allergi senere. Vi anbefaler også å gi barnet morsmelk i minst seks måneder fordi dette bidrar til å forebygge infeksjoner. Tidlige virusinfeksjoner kan igjen utløse astma. Ved stor allergibelastning i familien, kan det også være lurt å unngå matvarer som blir ansett som allergiutløsende. Eksempler på dette er egg, fisk, erter, skalldyr og nøtter.

- Vanlige tegn på astma er tung, pipende pust, surkling i brystet, kraftig og/eller vedvarende kronisk hoste, morgenhoste, natthoste og tetthet/hoste ved anstrengelser. Hvis barnet i tillegg blir fort sliten, bør man være ekstra på vakt. Barn med astma går ofte under betegnelsen «de stille barna» fordi de ikke orker å være med på så mye. Får barnet astma når det anstrenger seg, kaller vi dette «anstrengelsesutsløst astma». Hvis barnet har et eller flere av disse symptomene, bør man ta kontakt med lege. I dag er det mange barn som går med en ubehandlet astma fordi man feiltolker symptomene. Det er ikke uvanlig å tolke astmasymptomene som vanlig forkjølelse eller forbigående virusinfeksjon og av den grunn la være å kontakte lege. Det hender også at leger forveksler astma med sykdommer som for eksempel bronkitt og bronkiolitt fordi symptomene er så like. For å unngå at astmaen utvikler seg, er det viktig at man kommer i gang med tidlig behandling. Nyere undersøkelser har nemlig vist at tidlig behandling med inhalasjonssteroider (antiinflammatorisk behandling) kan bidra til å dempe betennelsesreaksjoner og føre til at slimhinnen normaliseres. Det gjør at barnet klarer seg bedre i hverdagen ved at astmaen får et lettere forløp. I Gøteborg og Oslo er det påvist at antallet gjeninnleggelser på sykehus når det gjelder astma hos barn har gått ned, noe man tror har sammenheng med moderne astmabehandling. Kommer man for sent i gang med behandlingen, er det stor fare for at slimhinnene i bronkiene blir varig forandret. Resultatet er at lungefunksjonen stadig blir dårligere og barnet må klare seg med mindre pust.