Misforståelser om pappas rettigheter første leveår!

Det er en del misforståelser ute og går når det gjelder pappas rettigheter i barnets første år, og jeg håper dere kan rette dette opp:

Av de lovfestede 48/52 ukene fødselspermisjon er det 13 uker som er båndlagt: Mor MÅ ha tre uker før temin, mor MÅ ha seks uker etter fødsel og far MÅ ha 4 uker. Dette blir 13 uker som ikke kan omdisponeres. De øvrige 35/39 ukene kan deles mellom mor og far akkurat som man ønsker selv, OG DETTE ER MEGET VIKTIG!!

Da vår sønn Bendik ble født i 1998, tok mamma'n ut 5 måneder permisjon mens jeg tok ut 7 måneder av det første året. Dette var en herlig tid for oss alle tre, og jeg unner mange flere menn å få oppleve en slik periode!

Sannheten er vel at de fleste menn er livredde for å få nærkontakt med sine barn, og så skylder man på at det er så travelt på jobben, man klarer ikke bæsjebleier og "egentlig er det mødrene som kan dette best".

Så, når mennene blir "tvunget" til å ta "sine" fire uker på slutten av året, får de sine angstfylte skrekkforventninger oppfylt, ettersom en måned er alt for kort tid til å bli kjent med barnet. Det eneste de opplever i denne måneden er skrik og skrål fordi barnet skal forholde seg til en "fremmed", og når man endelig begynner å få litt kontakt med barnet er de fire ukene over....

Min litt uærbødige påstand er at dagens praksis med fødselspermisjoner bygger på forestillinger om at menn ikke egner seg til omsorgspersoner, fødselspermisjonen tilhører moren fullt og helt (minus fire uker) samt at menn må tvinges til å ta omsorg for barnet i en ultrakort periode. Og mine "brødre" forsterker disse holdningene ved i 70% av tilfellene å søke om å slippe å ta "sine" fire uker.....

Jeg synes det er trist at deres og andre relaterte web-siter ikke er mer nyansert når det skrives om pappas rettigheter i permisjonstiden.

Bård Harald

Red. anm.: Tusen takk for en fin oppsumering Bård Harald. Nå er i allefall vi blitt litt klokere :-)