Barns arverett

Takk for din henvendelse til JURK. Etter det opplyste er du gift og dere venter barn til sommeren. Du vil vite om du og din ektefelle må opprette testament. Videre vil du vite hva som skjer i henhold til arverettslige regler dersom en av dere faller fra.

Når man er gift og har barn, har disse en lovbestemt arverett. Dersom testament ikke blir opprettet, vil arven tilfalle ektefellen og avdødes barn (livsarvinger). Jeg vil gå nærmere inn på dette nedenfor.

I utgangspunktet kan alle over 18 år opprette testament. Når en testator har både ektefelle og livsarvinger, kan det imidlertid bli lite eller ingenting igjen av formuen å testamentere over. Dette gjelder dersom arvelater har liten formue.

Etter arveloven har en ektefelle rett til en fjerdedel av nettoformuen som arv når det er livsarvinger etter arvelateren. Arven kan avgrenses ved testament, men aldri mer enn at gjenlevende ektefelle har krav på minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp (G) utgjør per dags dato kr 46 950. Dette blir ofte betegnet som minstearven.

To tredjedeler av arvelaters formue er pliktdelsarv for livsarvingene. Dette innebærer at arvelater i utgangspunktet ikke kan råde over formuen som faller innenfor pliktdelsarven. I arveloven er det fastsatt en beløpsgrense oppad til kr 1000 000 per barn. Arvelater kan således fastsette ved testament hvem resterende formue skal tilfalle.

Dersom arven etter arvelater kun er på 4 G eller mindre, innebærer dette imidlertid at lengstlevendes arverett går foran livsarvingenes krav på pliktdelsarv. I boer under 12 G vil det ikke være noen testasjonsfrihet i det hele tatt. Lengstlevende skal ha 4 G som minstearv og livsarvingene 8 G som pliktdel. I bo over 12 G vil testasjonsfrihet ha en realitet.

Ett eksempel hvor det ikke foreligger testament: Hele felleseieboet utgjør 28 G. Ved skifte skal lengstlevende ha sin del av felleseiet. Dette utgjør 14 G (halvparten av felleseie). Lengstlevende har krav på en fjerdedel av det avdøde etterlater seg. I dette tilfellet 3,5 G. Med bakgrunn i bestemmelsen om ektefellens minstearv vil imidlertid lengstlevende ikke få mindre enn 4 G. De resterende 10 G tilfaller arvelaters barn.

Det eneste tilfelle hvor barn går foran ektefellens rett til minstearv, er hvor mindreårige barn har rett til en forloddsrett for å sikre livsopphold og utdanning. Forloddsretten gis på bakgrunn av en interesseavveining mellom barnet og lengstlevende ektefelle. Regelen er til nå ikke brukt så mye i praksis og jeg går ikke nærmere inn på dette.

Arvelaters øvrige familievil ikke ha noen lovbestemt arverett når arvelater etterlater seg barn. Dersom arvelater er gift, men ikke har barn, har lengstlevende ektefelle rett til halvparten av arven, men minimum 6 G. Ektefellene har imidlertid mulighet til å sikre hverandre ved testament, da arvelaters øvrige familie ikke har krav på arv i så tilfelle.

Arveretten til lengstlevende ektefelle er ett av flere regelsett som bidrar til å gi lengstlevende økonomisk trygghet. Retten til å sitte i uskiftet bo er økonomisk sett ofte adskillig viktigere enn arveretten, særlig gjelder dette i større bo.

Uskifteretten gjelder for ektefeller som er gift ved førsteavdødes bortgang. Lengstlevendes ektefelle vil ha rett til å overta felleseiet uskiftet med den avdøde ektefelles andre arvinger etter loven.

Uskifte betyr at skiftet utsettes, og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Dersom lengstlevendes ektefelle benytter seg av retten til å sitte i uskiftet bo, skyves arvingenes rettigheter i bakgrunnen. De mottar ingen arv før uskifteboet skal skiftes.

Lengstlevendes rett til å sitte i uskiftet bo akn begrenses ved testament. Et testament som reduserer omfanget av uskifteretten er imidlertid bare gyldig, hvis det er kommet til lengstlevendes kunnskap før ektefellens død.

Det foreligger også andre vilkår for at lengstlevende skal kunne sitte i uskiftet bo. Vilkårene har sammenheng med hvilken formuesordning ektefellene har, hvike arvinger avdøde etterlater seg og visse forhold knyttet til lengstlevendes person.

Felleseie og særeie er begreper som blant annet får betydning når en gift person avgår ved døden. Felleseie er betegnelsen på det formuesforhold som automatisk oppstår i kraft av ekteskapets inngåelse. Dersom ektefellene ikke har opprettet særeie, har de således automatisk felleseie. Særeie kan også bestemmes av en tredjeperson.

Lengstlevende ektefelle har rett til å overta felleseie uskiftet. Har ektefellene hatt delvis særeie, kan felleseie overtas uskiftet, mens særeiemidlene straks skal fordeles mellom avdødes arvinger. Dette gjelder så sant det ikke foreligger grunnlag for å sitte i uskiftet bo med særeiemidler. Slike grunnlag kan være at det er fastsatt i ektepakt eller at arvingene samtykker.

Retten til å sitte i uskiftet bo omfatter alle arvinger etter loven, med unntak av avdødes særkullsbarn. Avdødes særkullsbarn har rett til arven straks. Avdødes særkullsbarn kan imidlertid samtykke til at lengstlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.

Lengstlevende har ikke rett til å sitte i uskiftet bo hvis det blir sannsynliggjort at utsiktene til dekning for den som hadde et krav på avdøde, eller arveutsiktene for arvingene til førsteavdøde, vil bli vesentlig dårligere på grunn av de forpliktelser som påhviler den lengstlevende ektefelle.

Det uskiftede bo omfatter alle de eiendeler og forpliktelser som tidligere inngikk i ektefellenes felleseie, og de eiendeler som lengstlevende ektefelle senere blir eier av. Ved å sitte i uskiftet bo blir lengstlevende ektefelle personlig ansvarlig for for den gjeld som påhvilte avdøde. Lengstlevende ektefelle råder i levende live som en eier over alt som tilhørte boet. Lengstlevende kan således i utgangspunktet fritt disponere over boets eiendeler. Det foreligger begrensninger for lengstlevendes råderett over uskifteboet, men jeg går ikke nærmere inn på dette.

Hvorvidt den lengstlevende er tjent med å sitte i uskiftet bo, vil avhenge av de konkrete forhold. Uskifte bør ikke velges ukritisk. Reglene om ektefellenes arverett innebærer at for de mindre bo er uskifte ikke nødvendig for å sikre lengstlevende.

Dersom lengstlevende mottar livsforsikring etter avdøde kan også dette gjøre uskifte unødvendig. Livsforsikring regnes ikke som arv etter førsteavdøde, men dersom man velger uskifte, går forsikringsbeløpet inn i uskifteboet.

Dersom lengstlevende har midler som i stor utstrekning kan skjevdeles, vil uskifte kunne være lite økonomisk hensiktsmessig for lengstlevende. Ved skifte av uskifteboet faller nemlig retten til skjevdeling bort.

Videre kan det være hensiktsmessig å kreve skifte dersom lengstlevende er yngre, spesielt med tanke på at lengstlevende vil inngå nytt ekteskap. Retten til å sitte i uskiftet bo faller bort ved inngåelse av nytt ekteskap. Et skifte etter noen år i uskifte, kan bli kostbart hvor boet har steget i verdi.

Det gjøres oppmerksom på at punktene ovenfor ikke er noen uttømmende oversikt over hvilke forhold som må tas i betraktning. Det gir imidlertid en pekepinn på viktige vurderingstemaer i forhold til valget mellom uskifte eller skifte.

 

Vennlig hilsen

JURK ved Vibeke Godal