Bymusa og landmusa

Det var en gang liten landmus som bodde ute i en stor åker. Om sommerene levde den av korn og brødsmuler fra matboksene til bøndene. Når det kaldt i været gikk den inn på bondegården og fant kakebiter og brødsmuler og ost som kokka hadde mistet på kjøkkengulvet. Den gjemte all maten den fant inne i musehullet sitt til den hadde fått nok forråd til vinteren.

En vinterdag fikk den besøk av kusinen sin, den lille bymusa. Da de hadde snakket sammen en stund, tok landmusa gjesten sin med til forrådet sitt for å vise henne all maten hun hadde samlet. Stolt viste hun henne all osten og de svære haugene med brød og kakesmuler. Men da bymusa hadde spist middag, tørket hun bartene sine og sa; "Stakkars deg! Så det er slik du lever, på tørre rester i musehullet ditt. Bli med meg til byen så skal vi holde en riktig fest for deg." ---Landmusa følte seg litt skamfull fordi hun ikke hadde bedre å by på så hun gikk med bymusa uten å si et ord.

Bymusa førte henne med seg til en stor mursteinsbygning, opp en fin trapp og inn i spisestuen. De rike folkene som bodde sammen med bymusa holdt nettopp på å spise middag, så de to små musene gjemte seg bak døren.

"Vær ganske stille" sa bymusa. "Når de går fra bordet kan vi forsyne oss med alle restene."

Øynene til landmusa ble større og større av det hun så. Hun hadde aldri sett så mye god mat i hele sitt liv. Så satt hun helt stille bak døren og ventet til hun hørte det skrape av føtter og stoler da folkene gikk fra bordet.

"Kom ann" pep bymusa. Hun kikket seg godt til høyre og venstre og førte gjesten sin forsiktig gjennom rommet, opp på stolen, og fra stolen og opp på bordet.

Landmusa kikket seg omkring og så på alle de gode sakene som var igjen på bordet. Så sukklet hun; "Dette er vidunderlig" sa hun og tok en stor bit av en fet ost. "Du lever som en prinsesse."

Hun hadde akkurat fått ostebiten i munnen da en katt plutselig hoppet opp på bordet og snerret imot henne. Etter katten kom kokken som ropte og viftet med en stor øse. Og etter kokken kom to hunder som gjødde rasende. Det ble et fryktelig spetakkel!!! Og midt i alt levende som fulgte hoppet musene ned fra bordet og løp inn i musehullet.

"Vi venter til de har gått så går vi inn og henter mere" sa bymusa.

Men landmus hadde fått nok av denne typen spetakkel og sa: "Vi venter til de har gått og så løper jeg hjem så fort jeg kan. Du kan gjerne ha all den fine maten for deg selv. Jeg for min del foretrekker de tørre smulene mine i det fredelige musehullet mitt fremfor den gode maten og det farlige livet ditt."