Lille Rødhette

Det var en gang en liten pike som bodde i en lite hytte i utkanten av en stor skog. Den lille piken hadde alltid på seg en hette av rød fløyel hun hadde fått av bestemoren sin og derfor kalte alle henne for rødhette.

En dag sa moren til Rødhette: "D u får gå bort til bestemor med noen kaker og en flaske vin. Bestemor har vært vært dårlig, og hun kan trenge noe å styrke seg på- Se her, ta kurven og gå nå pent og rolig og løp ikke bort fra veien, så du ikke finner tilbake." Rødhette tok på seg den røde hetten sin og lovte at hun skulle gå like til bestemor. Så tok hun kurven på armen og vandret av sted. Bestemor bodde inne i skogen og Rødhette hadde over en halv time å gå. Da hun var kommet et stykke inn i skogen møtte hun en ulv. "God dag, Rødhette" sa ulven. "Hvor skal du hen så tidlig".

Rødhette visste ikke at ulven var noe farlig så derfor sa hun; "God dag. Jeg skal til bestemor med kaker og vin, hun har vært så dårlig så hun kunne trenge noe å styrke seg på." --- "Jeg syns du går så stille og alvorlig jeg Rødhette. Ser du ikke hvordan solen skinner og blomstene lyser borte i skogen?" sa ulven, mens den tenkte: "Dette kan bli en deilig stek, mye bedre enn den gamle bestemoren." Nå først merket Rødhette hvor vakkert det var i skogen. "Jeg vil plukke noen vakre blomster til bestemor, da blir hun nok glad" sa Rødhette. Og så løp hun og plukket blomster. Mens ulven tok det snareste veien til bestemors hus, gikk bort til døren og banket på. "Hvem er det" ropte bestemoren fra sengen. "Det er Rødhette som kommer med kaker og vin." sa ulven mens den gjorde stemmen sin så fin som mulig. "Kom inn kjære deg." sa bestemoren. Døra var ikke låst. Ulven trykte på dørklinken, døren gikk opp og med ette eneste sprang for ulven på bestemoren og slukte henne. Så tok han på seg nattluen hennes, la seg godt under dynen og trakk sengepleddet godt rundtr seg.

Imens hadde Rødhette plukket en fin bukett og nå skyndte hun seg på veien til bestemor. Snart sto hun også ved døren og banket på. "Hvem er det?" spurte ulven innenfra.

"Det er Rødhette" sa den lille piken.

"Trykk på dørklinka så går døren opp" sa ulven i sengen. Ja Rødhette gjorde det, og gikk inn.

"Kom nærmere, kjære deg" sa ulven.

"Men bestemor så store ører du har" ropte Rødhette da hun kom frem til sengen.

"Det er fordi jeg skal høre deg bedre" sa ulven.

Men så store øyne du har bestemor"

"Det er fordi jeg skal kunne høre deg bedre" sa ulven.

"Men så utrolig stor munn du har da, bestemor." sa Rødhette

"Det er fordi det skal gå raskere å spise deg det Rødhette" sa ulven og hoppet opp av sengen.

Rødhette ropte om hjelp mens hun løp mot døren som fortsatt sto åpen. Utenfor løp hun rett i armene på en tømmerhogger som akkurat kom forbi. Han gikk inn i hytta, og med et slag med øksa så drepte han den stygge ulven. Så tok han frem tollekniven sin, sprettet ulven opp og ut kom bestemoren til Rødhette, like hel og fin.

Hun kysset lille Rødhette kjærlig og takket tømmerhuggeren for at han hadde reddet livene deres. Og etter at de hadde hatt et fint måltid med den deilige maten som Rødhette hadde med seg i kurven sin, fulgte tømmerhoggeren den lille piken hjem.

Siden den gang er det ingen som har sett ulv i den skogen. Men lille Rødhette tar ingen sjanser; Hun holder seg på stien og stopper aldri for leke langs veien og hun snakker aldri med fremmede.