Gullklumpen

Fru Smith hadde skjenket sin mann en sønn på 6 kg, og i sin overstrømmende glede, fortalte hun vidt og bredt om sin deilige sønn, og hun ga ham navnet "Gullklumpen".

Alle snakket fru Smiths "Gullklump", og som det går med rykter og sladder, ble det lagt så mye til, at ryktet til sist sa, at hr. Smith hadde funnet en klump gull på 6 kg i en steingrav. Den stedlige avis fikk fatt i ryktet, og en journalist kom til hr. Smiths hus.

Fru Smith var alene hjemme, og følgende samtale utspant seg således mellom ham og fru Smith :

Vi har hørt, at hr. Smith har funnet en "Gullklump", stemmer det ?

Ja, det er sant nok.

Kan De vise meg stedet, hvor klumpen ble dratt frem ?

Fru Smith rødmer. Ikke når min mann ikke er tilstede.

Er hullet langt herfra ?

Neiii, det er ganske nærme.

Arbeidet hr. Smith lenge i hullet, før han fant klumpen ?

Ja, i ni måneder.

Var hr. Smith den første, som arbeidet i hullet ?

Nå, det tror han da.

Var arbeidet møysommelig ?

Ja, i begynnelsen, senere gikk det lettere.

Var det vann i hullet ?

Nok til å lette arbeidet.

Vil hr. Smith fortsette det anstrengende arbeidet ?

Ja, det vil han, han synes det er en fornøyelse, å gjøre det.

Ødela hr. Smith noe verktøy under arbeidet ?

Ja, etter å har arbeidet litt, var ikke verktøyet mye verdt.

Har hr. Smith arbeidet i hullet etterat klumpen ble funnet ?

Nei, men jeg har sagt til ham, at han må se å begynnne, da det er høyst påkrevd.

Er det andre huller i nærheten ?

Ja, der er et, men der er det ikke foregått noe arbeide.

Er hullet tilgjengelig ?

Ja, for min mann.

Var hr. Smith utsatt for giftige gasser ?

Ja, av og til, når han tok for hardt i.

Vil De vise meg "Gullklumpen" ?

Ja, med største fornøyelse.

Hun rakte stolt fram sin sønn.

Journalisten besvimte.