Barnet er sykt – er det alvorlig eller ikke?

Hva er forskjellen på vanlig sykdom hos en baby eller et barn og noe som kan være mer alvorlig sykdom?

Dette er enhver forelders største bekymring: hvor sykt er egentlig barnet mitt? Alvorlig sykdom kan presentere seg selv på så mange måter at det er vanskelig å vite hva man skal se etter. Vårt første råd er imidlertid at det er viktig å ikke få panikk. Du må være rolig og tenke rasjonelt. Etter det er det viktig å holde utkikk etter noen viktige tegn, og disse skal vi gå gjennom i denne artikkelen.

Har babyen feber?

Heldigvis er det slik i de aller fleste tilfellene at feber er et resultat av en ikke alvorlig infeksjon, og vanligvis et virus. Barnet vil da bli bedre ettersom sykdommen går over, og som kjent kan man ikke behandle en virusinfeksjon med antibiotika. Husk også på at feber er en naturlig kroppslig respons som sjelden gjør noen skade. Noen barn er utsatt for å få feberkramper eller anfall, men disse er sjeldent alvorlig og ikke noe som skjer på grunn av feberen. De fleste vil vokse dette av seg.

Når det er sagt: det er noen ganger at barn med feber bør bli undersøkt av medisinsk personell:
* hvis barnet er under tre måneder og har en temperatur over 38 grader.
* hvis barnet er mellom tre og seks måneder og har en temperatur over 39 grader.
* hvis feberen varer i mer enn tre-fire dager eller om det er andre tegn på alvorlig sykdom.

Tips når det gjelder feber:

Du behøver ikke å behandle feber med mindre den gir barnet ubehag eller nød. Hjelp barnet ditt med å bli mer komfortabelt med å ikke ha på for mye klær, tilby kald drikke og bruk paracetamol (husk dosering og spør gjerne etter hjelp på apotek).

Hvis babyen har hatt en anfall/kramper

Anfall inntreffer når det er en elektrisk forstyrrelse i hjerneaktiviteten. Disse kan påvirke en del av kroppen, kalt fokale anfall, eller hele kroppen, kalt generaliserte anfall. Uansett hvilke det dreier seg om må de undersøkes med mindre de har blitt diagnostisert som feberkramper av en lege – noe de fleste vokser av seg innen de er fem år. I sjeldne tilfeller kan anfall være et tegn på infeksjoner i hjernen, slik som meningitt/hjernehinnebetennelse, en unormal vekst som for eksempel en svulst eller en underliggende tilstand som epilepsi.

Tips når det gjelder anfall/kramper:

Hvis barnet ditt får et anfall må du legge det ned slik at du unngår at det skader seg. Søk medisinsk hjelp straks ved å ringe 113 hvis det er første gangen og babyen / barnet må undersøkes av lege.

Hvis barnet har pusteproblemer

Dette er kjent medisinsk som en respiratorisk lidelse og kan være et tegn på en betydelig brystinfeksjon eller blokkeringer i luftveiene. Dette vises som en innsuging av brystveggen, under eller mellom ribbeina, og noen ganger som en innsuging av nakken. Babyer kan vise ‘flagrende’ nesebor og unge barn kan også lage en slags gryntende lyd når de puster ut.

Tips når det gjelder pusteproblemer:

Hvis barnet ditt har pusteproblemer må du forsøke å holde det så rolig som mulig ettersom dette kan hjelpe, før du ringer lege. Hvis barnet viser tegn på blåhet rundt munnen eller på leppene skal du søke hjelp umiddelbart. Se etter fysiske blokkeringer i hals og se om du kan få gjenstanden opp.

På nettsidene til Norsk Helseinformatikk står følgende om fremmedlegemer i halsen:

Pustevansker, men klarer å hoste eller snakke

* Så lenge pas. selv klarer å trekke luft ned i bronkiene distalt for (nedenfor) fremmedlegemet, er hosting mest effektivt.
* Ved mild luftveisobstruksjon anbefales derfor bare å oppmuntre pasienten til å fortsette å hoste.

Pustevansker og klarer ikke å hoste eller snakke

* Da er luftveien helt blokkert

Hvis pas. fortsatt er våken:

Voksne og barn over ett år:

* Veksle mellom 5 harde slag mot ryggen (midt mellom skulderbladene) – og –
* 5 harde, raske støt i epigastriet (øverst i magen) opp mot mellomgulvet (Heimlich manøver)

Hvis mulig: Hold hodet lavt eller la pas. bøye seg framover

Barn under ett år: Veksle mellom:

* 5 slag midt mellom skulderbladene -og-
* 5 brystkompresjoner
* Legg barnet på kneet ditt med hodet lavt. Hold én hånd på ryggen og én under barnets bryst og mage når du snur barnet for å veksle mellom ryggslag og brystkompresjoner

Hvis pasienten blir bevisstløs

* Brystkompresjoner gir størst økning i luftveistrykket nedenfor fremmedlegemet
* Tilkall hjelp – og –
* Start straks standard HLR (30:2) med et enkelt tillegg:
* Se etter fremmedlegeme i munnen før hver serie med to innblåsninger

Hvis barnet kaster opp

Barn kaster opp av forskjellige årsaker og for eksempel kan refluks/gulping eller gastroenteritt (betennelse i mage og tarmkanal som ofte skyldes bedervet mat eller urent drikkevann. I tilfeller som dette kommer som regel det meste som barnet har spist og drukket opp.

Få barnet sjekket om:
* oppkastet er alvorlig og det ikke klarer å holde noe nede, ettersom dette gir en fare for dehydrering.
* oppkastet blir grønt, noe som indikerer en blokkering i magen
* oppkastet er meget kraftig (sprutbrekninger) og ‘flyr’ gjennom rommet, noe som kan skyldes pylorusstenose som kan inntreffe hos babyer
* oppkastet ledsages av store hodesmerter.

Tips når det gjelder oppkast:

Barn med gastroenteritt (oppkast og diare) vil ha sensitive mage. Ikke gi barna store måltider, men tilby små mengder væske ofte og bygg opp gradvis. Prøv med noe som kan virke appetittvekkende som is eller lignende.

Hvis barnet har et utslett som ikke blekner

De fleste utslett hos barn er harmløse og blir bedre av seg selv, og dette gjelder de fleste barnesykdommene. Når det er sagt: man skal se etter utslett som ikke blekner når man presser et blankt vannglass mot det. Dette på grunn av en av tilstandene som forårsaker dette er en nødssituasjon: blodforgiftning. Blodforgiftning kan forårsakes av bakteriell meningitt/hjernehinnebetennelse og føre til sepsis.

Tips når det gjelder utslett:

Ethvert sykt barn som har et utslett som sprer seg raskt og ikke blekner når man presser et glass mot skal undersøkes umiddelbart.

Hvis barnet er dehydrert

Ethvert barn eller baby som ikke får i seg nok væske, muligens fordi de ikke klarer å holde på den, eller mister for mye væske (som gjennom diare) står i fare for å bli dehydrert.

Tegn på dehydrering inkluderer:
* ekstrem trøtthet
* tørr munn
* færre tårer
* innsunkne øyne
* lite urin

Behandling involverer tilføring av væske gjennom munnen eller i alvorlige tilfeller ved å bruke intravenøs tilførsel.

Tips når det gjelder dehydrering

Et godt råd får å få væske i barn er å bruke vannbasert juice, squash eller saft-is.

Alltid stol på instinktet og magefølelsen din!2
Det er ingen spesifikke tegn eller symptomer som med 100% sikkerhet kan forutsi alvorlig sykdom. Det er derfor det er så viktig å se på hele bildet og søke hjelp hvis du er bekymret. Uansett: du skal bestandig stole på magefølelsen din ettersom du kjenner barnet ditt bedre enn noen andre. Hvis du er bekymret får du enkelt og greit barnet undersøkt og du går bestandig tilbake hvis det ikke blir bedre. Du kan få hjelp hos din fastlege, hos helsestasjonen eller dra til akuttmottaket hvis det er en nødssituasjon. Husk også på at du kan ringe medisinsk nødtelefon på 113.

Share

Tweet

0 Shares