Gulsott hos baby

Gulsott hos baby er en ganske vanlig tilstand, og innebærer at barnets hud og slimhinner får en gulaktig farge. Tilstanden er som regel ikke farlig, men kan i noen tilfeller være alvorlig. Så – hva er årsakene, hvordan behandles det og hvordan er prognosen?

Her gir vi deg oversikten du trenger.

(Obs: Husk å alltid oppsøke helsepersonell for medisinske råd dersom du tror barnet ditt har behov for helsehjelp).

Hva er gulsott, og hvor vanlig er det?

Gulsott eller icterus neonatorum er en svært vanlig tilstand som kan ramme nyfødte barn. Tilstanden innebærer blant annet at barnets slimhinner og/eller hud får et gult skjær på grunn av bilirubin. Det finnes ulike varianter av tilstanden, og også ulike årsaker til at den oppstår.

I dag regner man med at nærmere 70 % av alle spedbarn rammes av gulsott. Tilstanden sees særlig ofte hos for tidlig fødte barn, der hele 80 % har gulsott.

Les også: Atopisk eksem hos baby

Årsaker til gulsott hos baby

Det finnes ulike grunner til at gulsott oppstår hos nyfødte. Basert på hva som er årsaken, kan også symptomer og eventuell behandling av tilstanden variere. Så, hva er det egentlig som gjør at barnet fåricterus neonatorum?

Her ser vi nærmere på tre potensielle årsaker!

Høy blodprosent hos barnet

Denne lettere graden av gulsott er den mest vanlige blant spedbarn. Tilstanden oppstår her fordi den nyfødte har høy blodprosent ved fødselen. De såkalte føtale blodcellene til barnet vil brytes ned etter fødselen, noe som gir et høyere nivå av gallefargestoffet bilirubin. Sistnevnte er et nedbrytningsprodukt av hemoglobinet i blodcellene.

Når bilirubin samler seg opp i vev og blod, vil dette føre til at barnets hud og eventuelt slimhinner blir mer gulaktige. Kroppen klarer enkelt forklart ikke å omsette mengden bilirubin raskt nok.

Blant premature barn er evnen til å bryte ned bilirubin dårligere, og dette er grunnen til at tilstanden er spesielt vanlig hos for tidlig fødte.

Rhesus-uforlikelighet

En mer alvorlig årsak til gulsott er rhesus-uforlikelighet. Dette kan skje dersom fosteret har blodgruppe Rh+ mens mor har Rh-. Når barnets blodceller krysser over til morens blodbane, kan disse tolkes som fremmede.

Mor vil dermed lage antistoffer mot de røde blodcellene i fosteret, og disse kan overføres til barnet via morkaken. Konsekvensen er at barnets blodceller blir ødelagt, noe som gir kraftig økende mengder av nedbrytningsstoffet bilirubin i den nyfødtes blod.

Selv om nedbrytning av blodceller fører til at barnet også øker produksjonen av nye blodceller, vil blodprosenten reduseres. Barnet får dermed anemi eller blodmangel, noe som kan være livstruende. I alvorlige tilfeller kan barnet dø mens det er i magen, eller kort tid etter at det blir født.

Heldigvis finnes det gode behandlingsteknikker i dag, noe som gjør at tilstanden er langt sjeldnere nå enn tidligere.

ABO-uforlikelighet

Det kan også foreligge uforlikelighet mellom mor og barn i ABO-systemet. På samme måte som uforlikelighet i rhesus-systemet, kan dette føre til alvorlig gulsott hos nyfødte. Foreløpig finnes det ikke forebyggende tiltak mot denne varianten, men den er også svært sjelden.

Om det er snakk om ABO-uforlikelighet, vil barnet bli behandlet i etterkant av fødselen. Denne behandlingen gjøres ved hjelp av immunglobuliner, og bidrar til at nedbrytningen av de røde blodcellene bremses betydelig ned.

Symptomer på gulsott

Siden det finnes ulike former eller alvorlighetsgrader av gulsott, kan også symptomene variere noe. Den vanligste og minst farlige formen av tilstanden – som skyldes høy blodprosent hos spedbarnet – har følgende symptomer:

• Gult skjær i huden
• Øyehvite med gulskjær
• Slimhinner (for eksempel inni munnen) med gulskjær

Hvis det er snakk om mer alvorlige former for gulsott, kan barnet også ha tilleggssymptomer. Dette kan være slapphet, nedsatt matlyst, sløvhet og kraftig gråt.

Er gulsott hos baby farlig?

Stort sett er ikke gulsott hos baby farlig, og tilstanden vil gå over av seg selv uten tiltak. Tilstanden kan imidlertid ha varierende alvorlighetsgrad. I noen tilfeller er det snakk om alvorlig gulsott som skyldes underliggende årsaker som rhesus-uforlikelighet.

Tidligere kunne den mest alvorlige formen for gulsott være farlig for barnet. Tilstanden ble regnet som en av de vanligste årsakene til hjerneskade eller død blant spedbarn.  Foruten gulskjær i hud og slimhinner, kan tilstanden nemlig føre til nevrologiske skader hos barnet.

I dag er imidlertid alvorlig gulsott nokså sjelden hos nyfødte, ettersom utsatte kvinner kan behandles under svangerskapet.

Skulle det være snakk om alvorlige former for gulsott, som skyldes uforlikelighet i blodgruppe eller -type, vil dette altså vanligvis oppdages før fødselen. Kvinner som er RhD-negative vil få ekstra oppfølgning gjennom graviditeten.

Skader ved alvorlig gulsott

Før i tiden, da behandlingsmetodene ikke var like gode som i dag, kunne barnet få alvorlige hjerneskader. Skadene på hjernen kunne blant annet føre til lærevansker, tap av hørsel eller utviklingsproblemer.

Siden gulsott stort sett er ufarlig, kan de alvorlige tilfellene en sjelden gang bli oversett. Ha likevel i bakhodet at dette er svært uvanlig i dag, takket være betydelige medisinske fremskritt. Tett oppfølgning er dog viktig, særlig om tilstanden forverres.

Gulsott – behandling og veien videre

Dersom du skulle mistenke at barnet ditt har gulsott, er sannsynligheten stor for at det er snakk om den milde formen. Husk at så mange som 7 av 10 nyfødte har tilstanden. Barnet vil bli undersøkt regelmessig på helsestasjonen eller hos lege, for å kontrollere at alt er som det skal.

Som regel trengs ikke behandling, og tilstanden vil forsvinne av seg selv i løpet av 1–2 uker.

Vær imidlertid obs på eventuelle endringer i barnets allmenntilstand. Endrer plutselig babyen adferd eller du merker at gulsotten blir verre, er det viktig å oppsøke lege. Om legen oppdager at bilirubin-mengden i blodet er høyt eller økende, er ofte behandling aktuelt.

La oss se nærmere på de vanligste behandlingsmetodene.

Behandling med lys

Lysbehandling er den enkleste og vanligste behandlingsformen ved gulsott hos baby. Spedbarnet legges i en seng med beskyttelse over øynene, og eksponeres deretter for et blålig lys. Dette lyset bidrar til mer effektiv nedbrytning av bilirubin.

Etter 1–2 dagers behandling, vil barnet som regel bli bedre. Hvis ikke, kan det være aktuelt med utskiftningstransfusjon.

Utskiftning av babyens blod

Utskiftningstransfusjon er en annen behandlingsform ved gulsott, og innebærer at barnets blod erstattes. Denne behandlingsformen kan by på enkelte bivirkninger, men om barnet ellers er friskt vil det som regel tåle utskiftningstranfusjon godt.

Blodet byttes ut med blod som ikke vil angripes av mors antistoffer (altså forlikelig blod). Behandlingen utføres ved hjelp av et kateter som settes inn i babyens navlevene. Opptil 20 ml blod tas ut og erstattes med nytt blod per behandling.

Ved hjelp av utskiftningstranfusjon vil ikke bare mengden bilirubin reduseres, men også blodprosenten økes.

I noen tilfeller kan barnet også få blod mens det er i mors mage. Hva som eventuelt er nødvendig i ditt tilfelle, avhenger av situasjonen. Ofte vil barn nummer én fødes uten problemer. Mor kan danne antistoffer under fødselen på grunn av blødninger, og dette kan skape problemer ved graviditet nummer to.

Når oppstår icterus neonatorum?

Barn som rammes av gulsott eller icterus neonatorum vil som regel vise symptomer i løpet av sine første levedager. Vanligvis oppstår gulsott innen et par dager etter fødselen.

Selv om gulsott først og fremst sees hos nyfødte, kan det også oppstå i andre aldersgrupper. Til og med voksne kan få gulsott. I alle fall er tilstanden et tegn på sykdom heller enn å være en sykdom i seg selv.

Bilirubin hos premature barn

Selv om de fleste nyfødte ikke trenger behandling for gulsott, finnes det unntak. Premature barn, altså barn som er født før 37. svangerskapsuke, krever i mange tilfeller behandling. Grunnen er at for tidlig fødte tåler bilirubin dårligere, og har dårligere evne til å bryte avfallsstoffet ned.

I så fall vil som regel lysbehandling være førstevalget. Hvorvidt dette er aktuelt, vil avgjøres av legen som undersøker barnet ditt.

Gulsott og amming

Rikelige mengder væske og næring er viktig for alle nyfødte – også de som er rammet av gulsott. Sunn væskebalanse vil nemlig bidra til å bryte ned den overflødige bilirubin-mengden i blodet. I noen tilfeller kan man imidlertid se at gulsott forverres hos ammende barn.  

Dersom dette skjer, bør man i en periode gi barnet morsmelkerstatning istedenfor morsmelk. Merk deg at dette kun gjelder i en begrenset periode, og at du kan begynne å amme barnet igjen etter kort tid. Forhør deg med legen din om når du kan gi barnet bryst igjen.

Hjelp – babyens gulsott forsvinner ikke!

I noen tilfeller kan man oppleve at barnets gulsott ikke forsvinner like raskt som man hadde trodd. Vanligvis vil tilstanden forsvinne uten behandling i løpet av 1 til 2 uker. Skulle du oppleve at den forverres (barnet får dårligere allmenntilstand eller blir gulere), bør lege oppsøkes.

I de fleste tilfeller vil den lille bli bedre etter å ha fått behandling, dersom han/hun ikke klarer å bryte ned bilirubin-mengden på egen hånd. Noen ganger er konsentrasjonen av bilirubin så høy at barnet ikke klarer å få unna avfallsstoffet. Da kan lysbehandling være aktuelt.

Med tid og riktig behandling, vil barnet som regel bli kvitt gulsott. Snakk gjerne med legen din dersom du skulle ha noen spørsmål eller bekymringer!