Hva er klumpfot?

Klumpfot er en forholdsvis sjelden feilstilling som kan forekomme i én eller begge føtter, og er medfødt. I svangerskapet kan man få mistanke om at fosteret har klumpfot ved ultralyd rundt uke 18, men diagnosen stilles som regel etter fødselen.

Her er alt du trenger å vite!

Fakta om klumpfot

Klumpfot eller PEV (pes equino varus) er en feilstilling i foten der foten dreier seg inn- og nedover. Graden av PEV kan variere fra individ til individ, og er alt fra mild til kompleks.

Tilstanden forekommer hos cirka 1,4 av 1 000 fødte barn i Norge og Skandinavia for øvrig, og er med det en forholdsvis sjelden medfødt tilstand. Omtrent 50 % av barna som blir født med tilstanden, har den i begge føtter. Det er flere gutter enn jenter som rammes.

Symptomer på klumpfot

Det finnes en rekke symptomer som er assosiert med klumpfot, men ofte kan man kjenne igjen tilstanden på fotens feilstilling alene. Her er det vanligste symptomene:

• Fotens knokler er unormalt posisjonert
• Barnets tær peker innover, og hælbeinet er trukket opp
• Den rammede foten er stiv
• Leddbånd og muskler i foten er stramme og korte

Man vil ofte kunne se at barnet også har mindre leggmuskulatur, noe som skyldes forandringer i fotens bindevev.

Noen har dessuten litt kortere lengde på klumpfoten enn den andre foten, dersom den ene foten er frisk. I slike tilfeller kan også den ene foten være litt større enn den andre, slik at barnet etter hvert vil bruke ulik skostørrelse på føttene.

Prognose ved PEV

Ved klumpfot vil ikke foten la seg korrigere tilbake til normal posisjon uten videre. Heldigvis finnes det effektiv behandling av tilstanden, og dette gjør det mulig å tvinge foten tilbake i normalstilling.

Gjennom riktig behandling vil de fleste barn født med klumpfot få tilnærmet normale føtter, ifølge Helsenorge.no.

Behandling av klumpfot

Det finnes ulike måter å behandle klumpfot på, men her i Norge er det først og fremst Ponsetis metode som anvendes. Dette regnes for øvrig også som den mest anerkjente behandlingsformen, og brukes gjerne kombinert med tøyinger og øvelser for føttene.

I de fleste tilfeller vil behandlingen starte allerede i løpet av den første uken etter fødselen. Behandlingen går over ulike trinn. Først vil barnets fot gipses på ukentlig basis, helt til feilstillingen i forfoten normaliseres. Dette skjer over omtrent seks uker.

Neste del av behandlingen innebærer en mindre operasjon der akillessenen kuttes gjennom såkalt akillotomi. Dette er for å få hælbeinet ned til normal stilling. Etter denne operasjonen skal foten gipses. Gipsen sitter på i omkring tre uker.

Når gipsen er fjernet, vil barnet få skinner på begge føttene (også hvis det kun er den ene foten som er rammet av PEV). Disse skinnene skal brukes døgnet rundt i tre måneder. Etter dette, skal skinnene brukes hver natt frem til barnet fyller cirka 5 år. Formålet med skinnene er å forhindre at føttene igjen havner i feilstilling.

Regelmessige oppfølgninger

Dersom du skulle ha et barn med klumpfot, kan du regne med tett og god oppfølgning fra helsevesenet i løpet av barnets første leveår. Frem til skinnene tas av for godt, vil barnet kalles inn til jevnlige kontroller på sykehuset.

Som regel vil både lege, fysioterapeut og ortoped følge barnet tett, og sørge for at føttene posisjonerer seg slik de skal.

Noe av grunnen til at det er behov for regelmessig oppfølgning og kontroller, er at føttene har en tendens til å gli tilbake i opprinnelig feilstilling. Dette kan særlig skje dersom fotskinnen ikke blir brukt i henhold til anbefalingene.

Årsaker til klumpfot: Hvorfor får man tilstanden?

Det er usikkerhet rundt hva som er årsaken til at noen blir født med klumpfot. Samtidig er det ifølge Helsenorge.no, mye som tyder på at arvelighet kan ha en innvirkning. I cirka ¼ av tilfellene vil det være flere i familien som har diagnosen.

Samtidig antar man at det er omkring 30 % økt risiko for at et barn blir født med klumpfot dersom også søsken, mor eller far har diagnosen.

Hvordan stilles diagnosen?

Man kan som regel se at et foster har klumpfot allerede under ultralydundersøkelsen omkring uke 18 i svangerskapet. Men diagnosen vil som regel bli stilt etter at barnet blir født, og da typisk i løpet av de første dagene etter fødsel.

Diagnosen stilles på bakgrunn av den karakteristiske feilstillingen i føttene, der tærne peker innover og hælen er trukket oppover.

Les også: Når kan man finne ut av barnets kjønn på ultralyd?

Livet med klumpfot

I dag kan de fleste barn som er født med klumpfot leve helt normale liv etter hvert som de blir eldre. Et barn med klumpfot som ellers er friskt, er helt normalt og kan fint delta i lek med andre barn.

Samtidig kan noen barn oppleve å bli litt fortere sliten i føttene i forbindelse med fysisk aktivitet, sammenlignet med sine jevnaldrende. Ellers kan vi også nevne at en korrigert klumpfot vil se ut tilnærmet som en normal fot.