Kolikk hos baby – alt du trenger å vite

Selv om kolikk hos baby er nokså vanlig, kan det oppleves uhyre slitsomt og vanskelig for deg som forelder. Heldigvis finnes det mange tiltak du kan prøve, og noen av disse kan potensielt ha god effekt.

I denne guiden ser vi blant annet nærmere på symptomer på spedbarnskolikk, tiltak man kan forsøke og hva årsakene kan være!

Hva er kolikk?

Kolikk er en tilstand som sees hos cirka 1 av 5 spedbarn, og innebærer at barnet har langvarige anfall med gråt. Kolikkbarn gråter altså mer enn hva som regnes som vanlig, men det regnes ikke som en sykdom. Barnet er ellers friskt og normalt.

I de fleste tilfeller opptrer kolikk første gang når barnet er et par uker gammelt. Som regel vil tilstanden avta eller forsvinne helt når barnet er omkring 4 til 5 måneder gammelt.

Symptomer på kolikk hos baby

Dersom barnet ditt gråter mye, mistenker du kanskje at det er snakk om kolikk. Oppsøk en lege dersom du er usikker på hva gråten forårsakes av, slik at du kan forsikre deg om at det ikke er bakenforliggende årsaker eller sykdom.

Dette er de typiske symptomene på kolikk:

• Babyen gråter minimum 3 timer per dag i en periode på minst 3 uker
• Gråten er høyfrekvent og plutselig
• Barnet trekker beina opp under gråt
• Babyens ansikt blir rødt når han/hun gråter
• Amming, vugging eller trøst hjelper ikke
• Barnet gråter mest sent på dagen
• Babyen knyter hendene når han/hun har kolikkanfall
• Gråten er langvarig
• Barnet faller til ro av utmattelse eller etter å ha sluppet ut luft

Årsaker til at babyen får kolikk

Man vet ikke helt sikkert hva som er årsaken til at enkelte barn rammes av kolikk, mens andre ikke gjør det. Forskerne har imidlertid enkelte teorier, uten at det er sikkert at det er noen sammenheng.

Den ene teorien går ut på at kolikkbarn har mye luft i magen eller smertefulle sammentrekninger i tarmene. Mageknip kan føre til gråt, noe som også forklarer hvorfor mange barn roer seg etter å ha fått prompet eller rapet.

En annen teori er at barn av mødre som har røykt under eller etter svangerskapet har dobbelt så stor risiko for å få kolikk. Andre mener at mors kosthold kan ha noe å si, og da særlig kosthold som inkluderer inntak av melkproteiner fra kyr (f.eks. melk eller yoghurt).

Baby med kolikk? Råd, selvhjelp og tiltak!

Det å ha et spedbarn med kolikk kan oppleves veldig frustrerende, og gråten går sannsynligvis utover både søvn og andre gjøremål. For mange er det en trøst å vite at kolikk går over av seg selv etter en stund, men dette kan som nevnt ta noen måneder.

I mellomtiden kan du forsøke ulike tiltak, og se om dette bedrer situasjonen. Nedenfor ser vi nærmere på noen klassiske råd ved kolikk.

Hjelp barnet å slippe ut luft

Dersom du noen gang har hatt luft i magen, vet du kanskje hvor smertefullt det kan være. Og slik er det også for spedbarn. Det er antatt at nettopp luftsmerter og smerter fra fordøyelsessystemet kan være en årsak til kolikk hos babyer.

Pass derfor på at du får barnet til å rape etter mating (enten det er amming eller morsmelkerstatning på flaske). Legg gjerne barnet mot skulderen din, og klapp forsiktig på baken og ryggen til han/hun raper.

Skånsom magemassasje kan også hjelpe enkelte, spesielt hvis barnet sliter med luft lengre ned i fordøyelsessystemet. Ved å massere magen med lette, sirkulære bevegelser, kan du ofte hjelpe barnet til å prompe eller bæsje.

Les også: Baby med luft i magen?

Riktig ammeteknikk

Det å ha en god og riktig ammeteknikk kan potensielt også hjelpe barnet ditt dersom han/hun har kolikk. Helsenorge.no anbefaler at du lar barnet amme ferdig ett og ett bryst av gangen. Ikke veksle mellom brystene for hyppig.

I tillegg til dette, anbefales det å la barnet rape halvveis i ammingen (og ikke bare etter måltidet). Dette kan bidra til at luft som eventuelt har blitt svelget, lettere kommer ut igjen!

Ellers gjelder det å sørge for at barnet har godt sugetak på brystet. Dårlig sugetak kan føre til at babyen svelger mer luft, og dermed får mageknip.

Sjekk tåteflasken ved flaskemating!

Barnet kan svelge en del luft dersom han/hun er litt glupsk under mating. Men noen ganger handler det også om flasken du mater barnet med. Tåteflasker har et hull i tuten, og dersom dette hullet er litt for stort kan barnet ende opp med å svelge mye ekstra luft.

Det kan også være greit å sjekke eventuelle smokker barnet bruker, av samme grunn.

Miljøskifte: Kan en trille- eller biltur hjelpe?

Noen foreldre merker at kolikkbarn roer seg dersom det er et miljøskifte. Dette skjer muligens fordi barnet merker at noe endrer seg, og dermed får noe annet å rette fokuset på.

Du kan for eksempel forsøke å ta barnet med inn på en annet rom, eller å ta den lille med på en liten biltur. Forsøk gjerne også en trilletur utendørs, eller andre rolige aktiviteter.

Beroligende lyder

Ved kolikk hos baby kan også beroligende lyder være til hjelp. Enkelte foreldre merker at det å slå på en vannkran, hårføner eller støvsuger får babyen til å falle til ro. På samme måte som bilkjøring, kan den jevne lyden fra disse virke beroligende på små barn.

For noen kan kanskje sang eller nynning være et bedre alternativ. Legg merke til at durende lyder og hårfønere ikke nødvendigvis funker like bra for alle. Noen barn kan tvert imot bli mer urolige. Her gjelder det altså å prøve seg frem!

Diettendring hos mor

Ifølge Helsenorge.no, opplever omtrent 25 % av alle foreldre bedring dersom mor kutter ut melkeproteiner fra ku i dietten. Husk at det mor spiser, kan påvirke morsmelken og dermed også barnet.

Har du et kosthold som inneholder mye melk, yoghurt eller andre melkeprodukter, kan det være greit å gi dette et forsøk! Dersom barnet har begynt å få fast føde i form av melkeprodukter fra ku, kan du også forsøke å kutte disse produktene fra barnets diett.

Bruk av probiotika

Ifølge Norsk barnelegeforening, kan probiotika ha en positiv effekt på kolikk hos baby. I en metaanalyse basert på fire randomiserte studier, fant forskere i 2018 ut at probiotika med Lactobacillus reuteri hadde en betydelig effekt på ammende kolikkbarn.

Det er imidlertid ikke påvist tilsvarende effekt hos barn som kun får morsmelkerstatning. Uansett – ammer du barnet ditt, kan det være verdt å forsøke probiotika med L. reuteri. Dette fås for eksempel i Semper-dråper.

Faste rutiner

Ved kolikk hos baby kan det også være lurt å tenke over rutiner. Små barn er glad i faste rutiner og forutsigbarhet, og dette gjelder også de aller minste. Rutiner kan gi barnet ro, noe som potensielt kan ha en positiv effekt.

I tillegg til dette, kan faste rutiner være greit for deg som forelder. Med et kolikkbarn, kan det være greit å legge hverdagen opp etter når barnet pleier å få kolikkanfall. Bruk gjerne de gode periodene i løpet av dagen til å kose og ha det fint. Da kan det kanskje oppleves litt enklere å håndtere periodene med gråt.

Unngå røyk

Som nevnt kan røyk under svangerskapet og etter fødselen gi dobbelt så høy risiko for kolikk hos baby. Om du eller partneren din røyker, kan det derfor være lurt å stumpe røyken! Unngå å røyke i hjemmet, eller i barnets nærmiljø generelt.

Husk på at tobakksrøyk og bruk av annen nikotin også kan øke risikoen for krybbedød. Dette gjelder også bruk av snus, nikotinplaster eller lignende.

Nærkontakt og bæring med kolikkgrep

Nærkontakt der du lar barnet ligge inntil deg hud mot hud, kan ifølge Ammehjelpen være både smertelindrende og beroligende for spedbarn. Siden kolikk antas å kunne skyldes nettopp smerter, kan dette være vel verdt å teste ut.

Studier viser også at barn som bæres mye gråter mindre. Benytt deg gjerne av en bæresele eller lignende, slik at du får frie hender mens barnet bæres. Du kan også forsøke å bysse, vugge eller rugge barnet til det roer seg.

Test gjerne ut det såkalte kolikkgrepet. Dette skal visstnok kunne hjelpe enkelte, og innebærer at babyen ligger på underarmen din med magen ned, og hodet mot albuen. Støtt hånden mellom barnets bein, og støtt den lille inntil deg.

Stress ned

Selv om det å stresse ned kan være vanskelig når barnet gråter som verst, kan det være verdt et forsøk. Dersom du er stresset, kan dette nemlig fort smitte over på barnet. Forsøk å trekke pusten dypt, og pust rolig gjennom nesen.

Ha gjerne litt beroligende musikk på ørene dine, og ha rolige bevegelser. Er du heldig smitter roen din over på barnet, slik at han/hun slutter å gråte (i hvert fall en liten stund!).

Avlastning

Det å ha en baby med kolikk kan være en prøvelse, og mange foreldre ender opp med å føle seg utslitt både mentalt og fysisk. Derfor er det viktig å gi hverandre rom og ro dersom man er flere omsorgspersoner som kan ta hånd om barnet.

Har du en partner, kan dere kanskje bytte på å passe på barnet når kolikkanfallene er som verst. Noen ganger kan det også være fint å motta hjelp fra venner eller familie som strekker ut en hjelpende hånd.

Det å få litt pusterom i hverdagen er viktig for at du som forelder skal klare å lade batteriene. Ta deg gjerne en rolig spasertur, sov eller besøk et spa dersom muligheten byr seg!

Hva hjelper sannsynligvis ikke ved kolikk hos baby?

Det verserer mange råd om tiltak som kan hjelpe mot kolikk hos små barn. Men ikke alle har god dokumentert effekt, og noen kan til og med frarådes. På Helsenorge.no sine nettsider, er det enkelte tiltak som ikke anbefales. Her er en oversikt:

• Akupunktur: Dårlig dokumentert effekt. Anbefales derfor ikke.
• Kiropraktorbehandling: Effekt kun på placebo-nivå. Kan dermed ikke anbefales.
• Homeopatiske produkter: Ingen dokumentert effekt. Blir frarådet.
• Minifom eller Dimetikon: Har kun placebo-effekt. Anbefales ikke.
• Produkter basert på urter: Her er effekten dårlig dokumentert. Vær uansett forsiktig, da enkelte urter potensielt kan være skadelige.

Ellers finnes det også mange kjerringråd mot kolikk hos baby. Du står selvfølgelig fritt til å teste ut disse. Et eksempel er sukkervann, som kan sprøytes inn i barnets munnvik (cirka 2 ml). Noen mener dette hjelper, men det finnes ingen dokumentert effekt.

Bare pass på at du ikke prøver tiltak som potensielt kan være skadelige for deg eller barnet!

Må man oppsøke lege når baby har kolikk?

En grei tommelfingerregel, er at du oppsøker lege dersom du er urolig for barnets helse. Om barnet ditt gråter unormalt mye, kan dette naturlig nok føre til bekymring for at noe skal være gale. Ta gjerne barnet med til lege eller helsestasjon, og få utelukket eventuelle andre årsaker til hyppig og langvarig gråt.

Dersom du opplever at barnet har blod i avføringen, brekninger, diaré, feber eller dårlig allmenntilstand i tillegg, er også dette grunner til å oppsøke en lege.

Med det sagt, er ikke kolikk i seg selv en farlig tilstand. Babyer med kolikk er som regel friske ellers, og den voldsomme gråten oppleves ofte som uforklarlig.

Prognose ved kolikk hos baby

Prognosene ved kolikk er gode, og tilstanden går vanligvis over av seg selv etter cirka tre–fire måneder. Etter fem måneder vil de fleste barn være helt kvitt kolikksymptomene. Om symptomene vedvarer, anbefaler helsemyndighetene at du tar med barnet til en legekontroll for å utelukke andre årsaker.

Perioden med kolikk kan med andre ord vare i flere måneder, noe som sikkert kan oppleves som en evighet for deg som forelder. Av den grunn er det viktig å ta imot avlastning når man kan, og å ikke bekymre seg unødvendig mye.

Så lenge barnet ditt legger på seg normalt og spiser som det skal, er det som regel ingenting å bekymre seg for.

Har du en baby med kolikk?

Svært mange spedbarn har kolikk, og det kan kanskje være en liten trøst at du ikke er alene oppi det hele. Søk gjerne råd og støtte hos andre foreldre i samme situasjon, enten det er på forum, sosiale medier eller noen du kjenner.

Det å ha noen å snakke med noen og dele tankene sine med, kan være til stor hjelp i en ellers slitsom situasjon! Og husk – det går over.