Er det kynnere eller rier?

Som gravid vil du sannsynligvis oppleve sammentrekninger i livmoren før fødsel. Det kan imidlertid være vanskelig å vite hvorvidt det er snakk om rier eller kynnere, spesielt for deg som ikke har født tidligere.  

Så, hva er egentlig forskjellen? 

Hyppighet og intensitet avgjør 

Ifølge NHI.no er det først og fremst hyppigheten og intensiteten som avgjør hvorvidt det er snakk om rier eller kynnere. Hovedregelen er at dersom sammentrekningene øker i hyppighet og er smertefulle, og dessuten er regelmessige, så er det snakk om rier. 

Studier har kommet frem til at dersom du har mer enn tre sammentrekninger i løpet av en halvtime, så er det sannsynligvis snakk om rier. Er det færre sammentrekninger enn dette, er sannsynligheten stor for at det er snakk om kynnere. 

Helsedirektoratet trekker frem at kynnere ikke er assosiert med blødninger eller smerter, og at sammentrekningene er uregelmessige og kortvarige. 

Hva er kynnere? 

Kynnere kan ifølge NHI.no betraktes som muskelsammentrekninger livmoren har for å «øve» seg på selve fødselen. Du kan gjerne kalle det «før-rier». Det å oppleve kynnere er en helt naturlig prosess i svangerskapet, men kan likevel føre til bekymring hos kvinnen. 

Når du har kynnere vil ikke livmorhalsen påvirkes, slik det er ved åpningsrier. Av den grunn trenger du heller ikke å bekymre deg for at barnet skal presses ut.  

Ifølge SNL er kynnere en form for uregelmessige rier, og de dukker gjerne opp kort tid før fødselen. Mindre smertefulle svangerskapsrier som forekommer i siste del av svangerskapet kalles gjerne for Braxton Hicks’ kontraksjoner. 

Når i svangerskapet merker man vanligvis kynnere? 

Selv om kynnere ofte dukker opp rett før fødselen, kan de også forekomme tidligere i svangerskapet. Ifølge NHI.no kan noen kvinner merke kynnere allerede halvveis i graviditeten eller enda tidligere. 

Men i de fleste tilfeller dukker kynnere opp når andre halvdel av svangerskapet går mot slutten. Det er ikke uvanlig at kvinnen kjenner kynnere i etterkant av orgasme, trening eller stimulering av brystene, men de kan i prinsippet komme når som helst. 

Kynnere er spesielt vanlig å få fra og med 25. svangerskapsuke. Noen kvinner får kynnere allerede fra uke 12. 

Hvordan kjennes kynnere ut? 

Kynnere merkes ved at livmoren trekker seg sammen slik at magen kjennes helt hard, for deretter å bli myk igjen etterpå. Om du har kynnere som føles smertefulle ut og disse kommer regelmessig, kan det potensielt tyde på for tidlig fødsel. 

Kynnere gjør ikke spesielt vondt, og det er ikke uvanlig at gravide har dem uten å merke noe til det.  

Om du opplever smerte i forbindelse med sammentrekningene, bør du altså kontakte legen. Husk at det er bedre å kontakte legen en gang for mye, enn en gang for lite. 

Hva er rier? 

Rier kan betraktes som periodiske sammentrekninger i livmorens muskulatur, og er ofte assosiert med smerter. Kynnere er i prinsippet en form for rier, ifølge SNL, men vi omtaler for ordens skyld kynnere og rier som to separate prosesser i denne artikkelen. 

Når vi omtaler rier her, mener vi fødselsrier, noe som omfatter både åpningsrier og utdrivningsrier. Ifølge Helsenorge.no vil fødselsrier typisk komme oftere enn hvert tiende minutt, og sammentrekningen vil ofte vare i 45–60 sekunder. 

I de fleste tilfeller vil riene øke i både hyppighet, intensitet og varighet dersom det er snakk om fødselsrier. 

Ulike typer rier 

Vi skiller gjerne mellom ulike former for rier, og disse har ulike funksjoner i forbindelse med kvinnens fødsel: 

  • Åpningsrier 
  • Utdrivningsrier 
  • Etterbyrdsrier 
  • Etterrier 

Dersom du har sammentrekninger før fødselen, er spørsmålet vanligvis om det er snakk om kynnere eller åpningsrier. Normalt sett er åpningsrier de mest smertefulle i løpet av fødselen, og de innebærer at mormunnen åpner seg slik at barnet kan drives ut. 

Etter hvert kommer utdrivningsriene (trykk- eller pressrier). I denne fasen skal fosteret presses ut av kvinnens fødselskanal. Dette skal skje først etter at mormunnen har åpnet seg helt. Ved utdrivningsrier vil kvinnen få trang til å presse barnet ut, noe som gjøres gjennom livsmorssammentrekninger og muskulatur i bukvegg og mellomgulv. 

Etterbyrdsrier er rier som bidrar til å løsne placenta (morkake) fra kvinnens livmorveggen. Riene vil også drive ut morkaken, vanligvis sammen med fosterhinnene. Etter fødselen kan kvinnen også oppleve etterrier, som er uregelmessige sammentrekninger. Disse dukker gjerne opp ved amming, ifølge SNL. 

Hva skal du gjøre om du får rier tidlig i svangerskapet? 

Ifølge NHI.no er det å avbryte aktiviteten man eventuelt holdt på med et generelt råd som gis til gravide som får rier tidlig i svangerskapet. Om du kjenner at magen strammer til, for eksempel i forbindelse med trening, så bør du stanse aktiviteten. 

Dette gjelder først og fremst ved tidlige rier, og ikke ved kynnere. Utfordringen er naturligvis å avgjøre om det er rier eller kynnere. Om du er usikker, bør du få hjelp av helsepersonell til å utrede dette. 

Ved å undersøke livmorhalsen din gjennom innvendig ultralyd, kan legen gi deg et svar. Kvinner som har kort eller svak livmorhals har høyere risiko for at fødselen skal starte for tidlig. Har kvinnen lang livmorhals, er risikoen for tidlig fødsel lavere. 

Når bør du kontakte sykehuset? 

Ifølge Helsenorge.no bør du kontakte fødeavdelingen på sykehuset når riene dine forekommer i intervaller på omkring 5–6 minutter, og riene er etablert. Samtidig oppfordrer de til å ta kontakt allerede idet riene starter hvis du bor langt fra sykehuset. 

Men husk – selv om riene har startet kan det fortsatt gå lang tid før barnet kommer ut. Åpningsfasen er den innledende delen av fødselen, og også den som normalt sett tar lengst tid.  

For en førstegangsfødende vil den innledende delen av fødselen ofte ta mellom 4 og 16 timer. Her er det imidlertid store individuelle forskjeller. 

Kan man få kynnere av stress? 

Helsedirektoratet sier at kynnere noen ganger kan utløses av stress. Det kan være snakk om både psykisk og fysisk stress. Samtidig vil de fleste oppleve at symptomene roer seg dersom de slapper av og tar det med ro. 

Noen kvinner kan også oppleve at de får kynnere på grunn av bakenforliggende tilstander som urinveis- eller underlivsinfeksjoner. Om tiltak som ro ikke hjelper, eller hvis symptomene blir verre, bør man oppsøke en gynekolog for utredning. 

Kan du leve som normalt med kynnere? 

Ja, i de fleste tilfeller. Helsedirektoratet påpeker at kynnere er helt normalt i et svangerskap og dessuten ufarlig. Av den grunn er det normalt sett ikke nødvendig med sykemelding, og kvinnen kan leve som normalt. 

Samtidig trekker de frem at det er nødvendig å ta hensyn til det totale symptombildet. Har du for eksempel økende plager, er det viktig å få avklart hvorvidt det er snakk om premature fødselsrier. 

Sykmeldingsbehovet vil for øvrig måtte vurderes basert på arbeidskravene kvinnen har i yrket sitt. I noen tilfeller kan det være aktuelt å tilpasse arbeidssituasjonen for kvinnen gjennom tilrettelegging på arbeidsplassen. 

Usikker på om du har kynnere eller rier? 

Det kan være vanskelig å vite hvorvidt man har rier eller kynnere. Om du er usikker, anbefaler vi deg å kontakte legen din for en avklaring. Dette kan også hjelpe deg slik at du slipper å bekymre deg unødig for prematur fødsel. 

Lykke til!