Surrogati – alt du trenger å vite 

Mange drømmer om barn, men har ikke mulighet til å bære det frem selv. Dette kan skyldes fysiske eller sosiale forhold som fertilitetsproblemer eller at man er homofil. I slike tilfeller vurderer man kanskje surrogati, der noen andre føder barnet for en. 

Men hvordan foregår egentlig surrogati, og hvordan går man frem? Og ikke minst – er det lovlig, og hva kan man regne med at det koster? Dette er bare noe av det du finner du svar på i denne guiden. 

Hva er surrogati? 

Surrogati er ifølge SML (Store Medisinske Leksikon) en prosess som innebærer at en kvinne befruktes og bærer frem et barn som overleveres til sine sosiale og juridiske foreldre etter fødselen. De juridiske foreldrene kalles gjerne også for de «intenderte» foreldrene. 

Ofte er det snakk om kommersiell surrogati, noe som betyr at surrogatmoren (altså kvinnen som bærer barnet frem) mottar betaling for å bære barnet frem. Det kan også være såkalt altruistisk surrogati, hvor surrogatmoren mottar kompensasjon for tapte arbeidsinntekter og utgiftene som er knyttet til graviditeten. 

Er surrogati lovlig i Norge? 

Nei, surrogati er ifølge SML ulovlig i Norge. I barnelovens kapittel 2 (§2) slås det fast at avtaler om å føde en annen kvinnes barn ikke regnes som bindende. Videre sier bioteknologilovens kapittel 2 (§2–15) at befruktede egg kun kan settes inn i livmoren til kvinnen som er ment å være barnets mor.  

Av den grunn kan ikke norsk helsepersonell bistå med surrogati hvor befruktningen skjer utenfor surrogatmorens kropp.  

Det er likevel ingen norsk lov som forhindrer norske statsborgere i å få hjelp fra en surrogatmor i utlandet. Mange nordmenn har derfor benyttet seg av surrogati i land som Ukraina, India og USA. Surrogati er også lovlig i Thailand og Russland. 

Ulike typer surrogati 

Dersom du vurderer surrogati, er det greit å vite at det finne ulike surrogatiformer. Vi skiller ifølge SML hovedsakelig mellom to ulike former, og disse er ulike når det kommer til unnfangelsesmetode. 

Her er en oversikt. 

Tradisjonell surrogati 

Ved tradisjonell surrogati er surrogatmoren også barnets biologiske mor. Det vil si at hun unnfanger barnet ved hjelp av egne eggceller, slik at barnet vil bære hennes gener.  

Tradisjonell surrogati skiller seg fra vanlig adopsjon ved at intensjonen fra start er å overføre omsorgen for barnet til noen andre. Dette er gjerne avklart allerede før unnfangelsen finner sted. 

Unnfangelsen skjer ved hjelp av partene selv. Når barnet blir født, vil surrogatmoren typisk oppgi den intenderte faren som juridisk far. Surrogatmoren selv er registrert som barnemoren, men sier normalt sett raskt fra seg foreldreskapet etter fødselen. Den intenderte faren kan deretter adoptere barnet. 

Sannsynligvis er tradisjonell surrogati lite utbredt i dag. Omfanget er imidlertid vanskelig å slå fast, da arrangementet ikke vil være registrert som nettopp surrogati. Metoden er forholdsvis risikabel med tanke på det legale, siden private avtaler rundt surrogatmorens rettigheter ikke er juridisk bindende. 

Gestasjonell surrogati 

Ifølge SML, er den vanligste formen for surrogati i dag såkalt gestasjonell surrogati. Ved denne surrogatiformen vil surrogatmoren bære frem et barn fra et befruktet egg som kommer fra en annen kvinne. 

Kvinnen som har levert egget kan være en eggdonor, men også barnets intenderte mor. Er det snakk om en eggdonor, vil ikke hun være tiltenkt foreldreskap til barnet – hverken sosialt eller juridisk. Sædcellen kan også komme fra enten sæddonor eller intendert far. 

Med andre ord: Barnet som frembringes gjennom gestasjonell surrogati kan være begge de intenderte foreldrenes biologiske barn. Men det kan også være genetisk beslektet til kun en av dem, eller i noen tilfeller – ingen av dem.  

Hvordan foregår surrogati i praksis? 

Surrogati kan være en intrikat prosess, ikke bare når det kommer til unnfangelse, men også de juridiske aspektene rundt prosedyren. Det er derfor viktig å tenke seg grundig om, og forsikre seg om at surrogati er noe man er villig til å gjennomføre. 

Her er en kort oversikt over hvordan surrogati utføres i praksis:  

Inngåelse av surrogatikontrakt 

Det finnes byråer som kan hjelpe nordmenn som ønsker å benytte seg av surrogati. Gjennom et byrå får man veiledningen og oppfølgningen man trenger, og hjelp med eventuell surrogatikontrakt. 

Byrået kan blant annet hjelpe intenderte foreldre med formidling av eventuell sæd- eller eggdonor, og det å finne riktig surrogatmor. 

Som regel er det snakk om utenlandske selskaper, ettersom surrogati ikke er lovlig i Norge. Kontroller at byrået du kontakter er seriøst, og forhør deg gjerne med andre nordmenn som har benyttet seg av surrogati for råd. 

Unnfangelse 

Ved gestasjonell surrogati vil selve unnfangelsen finne sted utenfor surrogatmorens kropp. Her benyttes en eggcelle fra en annen kvinne en surrogatmoren selv, og egget vil befruktes gjennom metoder som (mikroinjeksjon) ICSI eller prøverørsbefruktning (IVF). 

Deretter settes det befruktede egget inn i surrogatmorens livmor. Som regel vil surrogatkvinnen ha fått tilførsel av hormoner på forhånd, slik at egget vil la seg feste i livmoren. Det kan være snakk om intendert mor og/eller fars egg/sæd, eller donorers. 

Oppfølgning 

Etter at surrogatmoren har blitt gravid, vil det ofte være mulig å holde en viss kontakt med henne frem mot fødsel. Dette kan for eksempel være kjekt dersom man ønsker å få tilsendt ultralydbilder eller bare vil holde seg oppdatert på hvordan det går med det ufødte barnet. 

De tiltenkte foreldrene kan være i Norge frem mot fødselen, men mange velger nok også å besøke surrogatmoren i løpet av svangerskapet. 

Juridiske forhold og statsborgerskap til barnet 

Ifølge UDI vil ikke et barn født ved surrogati få norsk statsborgerskap før foreldreskapet er overført. Dette gjelder selv om sæden eller egget som ble brukt til befruktningen er donert av en donor fra Norge, og som ønsker å overta omsorgen for barnet. 

Så snart foreldreskapet overføres, vil også barnet automatisk bli regnet for å være norsk. UDI anbefaler deg å ta kontakt med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet dersom du skulle ha noen spørsmål rundt foreldreskap, surrogati eller adopsjon. 

Det er viktig å sørge for at alt det juridiske er på plass. Tidligere har man kunnet høre om saker der tiltenkte foreldre ikke får barnet de så sårt ønsket seg. 

Hva koster surrogati? 

Det er veldig varierende hva surrogati koster, ettersom prosessen kan utføres i mange ulike land. Prisnivået for helsetjenester og levekostnader i det aktuelle landet, vil ofte være av betydning for sluttsummen. 

I USA er det for eksempel store kostnader knyttet til helsetjenester, og levekostnadene er også forholdsvis høye. Derfor har mange valgt å heller benytte seg av surrogati andre land. Samtidig er kanskje helsevesenet og levekårene bedre i land som USA, noe som kan tale for at man er villig til å betale en ekstra kostnad. 

Det er ikke uvanlig at tiltenkte foreldre betaler mange hundretusen kroner for å oppfylle drømmen om barn. NRK.no har blant annet skrevet om en nordmann som betalte 1,4 millioner kroner for å få barn gjennom surrogati i USA. 

Hvem benytter seg av surrogati? 

Det finnes i dag mange som benytter seg av surrogati, ifølge SML. Felles for de fleste, er at de grunnet sosiale eller medisinske forhold ikke har mulighet til å frembringe barn på tradisjonell måte. Her er noen eksempler på hvem som typisk kan benytte seg av ordningen: 

  • Homofile par 
  • Enslige 
  • Heterofile par med nedsatt fertilitet 
  • Personer som er rammet av tilstander eller sykdommer som vil medføre et risikofylt svangerskap 

Er det mange nordmenn som benytter seg av surrogati? 

Antageligvis finnes det i dag hundrevis av norske barn som er født ved hjelp av surrogati, ifølge SML. Den norske ambassaden i indiske New Delhi har fra år 2009 og frem til i 2014 registrert omkring 100 barn født av surrogatmødre i India til norske fedre. 

I dag har India strengere regler for surrogati, og statsborgere fra utlandet kan ikke lenger få surrogatihjelp i landet. USA derimot, er en annen populær destinasjon for nordmenn som ønsker hjelp fra en surrogatmor. Det finnes imidlertid ikke tall på hvor mange norske statsborgere som har fått hjelp herfra.  

I en sak fra Aftenposten i 2017, ble det sagt at det omtrent annen hver uke kommer et barn til Norge som har blitt til gjennom surrogati i USA. 

Alternativer til surrogati 

Dersom man ønsker sine egne biologiske barn, men ikke kan få dette på egen hånd, finnes det noen ganger andre alternativer enn surrogati. Men hvilke muligheter du har, avhenger av ulike faktorer. 

Her er en oversikt. 

Egg- og sæddonasjon 

Enslige eller homofile kvinner som ønsker barn kan få hjelp til å bli gravide gjennom bruk av sæddonor, noe som er lovlig i Norge. Før 2005 var sæddonorer i Norge anonyme, men i dag har alle som er født ved hjelp av donorsæd rett til å vite hvem som er deres biologiske far. 

I 2021 ble eggdonasjon tillatt i Norge, noe som betyr at kvinner kan få innsatt et egg som er donert fra en annen kvinne. Det er imidlertid ikke lovlig å befrukte egget med donorsæd, med mindre foreldrene er homofile kvinner. 

Mens lesbiske par kan få hjelp til assistert befruktning i Norge, er situasjonen litt mer komplisert for homofile menn som lever i et parforhold. De har naturlignok ikke mulighet til å bære frem barnet selv, og er dermed avhengige av at en kvinne bærer frem barnet for dem. Da står man igjen med muligheter som surrogati eller adopsjon. 

Adopsjon 

Adopsjon innebærer at man tar til seg et barn, og blir dets nye foreldre. Det er ofte snakk om adopsjoner fra utlandet, men innenlandsadopsjon er også vanlig. I noen tilfeller er det en familierelasjon mellom de nye foreldrene og barnet fra før (f.eks. stebarn, fosterbarn eller søskens barn). 

For homofile og andre som ikke har mulighet til å få barn selv, kan adopsjon være en løsning. Ifølge Bufdir kan både par av ulikt og likt kjønn søke om adopsjon. Samtidig nevnes det at det ikke er alle land hvor søknader fra likekjønnede par eller enslige blir akseptert av adopsjonsbyråene. 

Fosterbarn 

I Norge finnes det mange barn som trenger et fosterhjem. Både enslige, samboere, gifte, likekjønnede partnere og andre kan bli fosterforeldre. Det er heller ingen gitt aldersgrense, men Bufdir.no opplyser om at man optimalt sett bør være mellom 25 og 67 år gammel. 

Siden man må ha nok tid og overskudd til fosterbarnet, bør man heller ikke planlegge å få egne barn i løpet av nærmeste fremtid. Bufdir.no ønsker heller ikke at man har igangsatt fertilitetsbehandling med mål om å få barn. 

Du kan også være i gang med en adopsjonsprosess av et annet barn, men Bufdir.no informerer om at man må være forberedt på å måtte avbryte adopsjonssøknaden om man blir fosterhjem. 

Dersom adopsjon, surrogati eller assistert befruktning ikke er løsninger for deg, kan kanskje fosterhjemsordningen passe deg godt. Du bør være forberedt på å være både tålmodig, omsorgsfull og støttende, da fosterbarn ofte er i en sårbar situasjon. Mange kommer fra hjem med rusmisbruk, vold eller omsorgssvikt. 

Er surrogati en løsning du vurderer? 

Dersom du (og eventuelt en partner) ønsker barn og ikke kan få dette selv, vurderes kanskje surrogati. Siden dette ikke er lovlig å utføre i Norge, må man ty til utenlandske surrogatibyråer i land som USA. 

Selv om surrogati kan koste mye penger og krever en del papirarbeid, er det for mange en god løsning. Mange er villige til å strekke seg langt for å oppfylle drømmen om å få barn. Husk likevel på at det også kan finnes andre alternativer, som egg- og sæddonasjon eller adopsjon. 

Det viktigste er at du finner en løsning som passer deg