Fostervannsprøve: Alt du må vite

Har du fått tilbud om fostervannsprøve, eller lurer på om dette er noe du bør ta? En prøve som dette kan gi deg svar, men innebærer også en viss risiko for barnet i magen.

Her kan du lese mer om hva fostervannsprøver innebærer!

Hva er en fostervannsprøve?

En fostervannsprøve – også kalt amniocentese – er en test som tilbys gravide, og som kan fortelle om fosteret er rammet av medfødte sykdommer, tilstander eller kromosomfeil.

Ved å ta en prøve av fostervannet, kan man analysere fosterceller som finnes i væsken og si noe om fosterets tilstand.

Hvorfor velger noen å ta amniocentese?

Den viktigste årsaken til at gravide kvinner velger å ta en fostervannsprøve, er for å avdekke om fosteret i magen er normalt, eller om det er rammet av sykdommer eller tilstander. På den måten kan man også få grunnlag for å ta eventuelle videre avgjørelser.

For eksempel viser statistikk at kvinner i 3 av 4 tilfeller velger å avbryte svangerskapet dersom fosteret får påvist kromosonavvik som Downs syndrom.

Ved å ta en fostervannsprøve kan en del urolige mødre dessuten få beskjed om at barnet i magen er normalt, noe som kan bidra til at man senker skuldrene litt. Dette kan være nyttig om man har uroet seg mye for om fosteret er friskt.

Hvordan utføres en fostervannsprøve?

Fostervannsprøven utføres ved at en lege stikker en tynn nål inn gjennom bukveggen til den gravide, og videre inn via livmorvegg og fosterhinne. Deretter samles en liten prøve av fostervannet, før nålen trekkes ut igjen.

Som regel er det bare nødvendig å suge opp noen få milliliter fostervann. Siden fosteret mister hudceller (slik som oss voksne), vil det finnes cellerester av fosteret i væsken. Disse kan benyttes til fosterdiagnostikk.

Hvem får tilbud om fostervannsprøve?

I Norge har fostervannsprøver tradisjonelt sett blitt tilbudt alle gravide kvinner som fyller 38 år samme år de har termin. Testen kan utføres mellom svangerskapsuke 13. og 14. hos gravide med økt risiko for å få et barn med ryggmargsbrokk, kromosomfeil og enkelte andre tilstander.

Ifølge Store medisinske leksikon, er det nemlig slik at risikoen for å få et barn med for eksempel Downs syndrom, øker ved økende alder hos den gravide. Med det sagt, kan også unge mødre få barn med kromosonavvik og andre sykdommer.

Hvilke tilstander og sykdommer kan avdekkes?

Med en fostervannsprøve kan vordende foreldre få vite om fosteret er rammet av et bredt spekter av tilstander og sykdommer. Her er noen av disse:

• Åpent ryggmargsbrokk
• Kromosomfeil som Downs syndrom
• Visse arvelige sykdommer

NHI.no påpeker at selv om en fostervannsprøve resulterer i et svar om at barnet ikke har kromosomfeil eller lignende, er det ingen garanti for at barnet blir friskt. Det finnes også en rekke sykdommer og tilstander testen ikke kan oppdage.

Risiko ved å ta fostervannsprøve

Det å ta en fostervannsprøve er ikke helt risikofritt. Ifølge Helsenorge.no, vil opptil 0,5 % – altså 1 av 200 kvinner som tar amniocentese – oppleve å få komplikasjoner. Disse skyldes som regel selve prøvetakingsprosessen der en nål stikkes inn gjennom fosterhinnen.

Blant komplikasjonene som kan oppstå, er spontanabort – altså et ufrivillig svangerskapsavbrudd.

Hvordan få gjennomført en amniocentese?

Dersom man som gravid ønsker få gjennomført en fostervannsprøve, trenger man i første omgang en henvisning fra lege eller jordmor. Man får da en henvisning til fostermedisinsk senter eller avdeling for medisinsk genetikk.

Som regel vil man ta prøven mellom uke 15 og 16 i svangerskapet. Om fostervannsprøve er ønskelig, er dette derfor noe du kan snakke med legen om på første svangerskapskontroll.

I forkant av fostervannsprøven vil du få informasjon om når og hvordan undersøkelsen gjennomføres, og hvilken risiko det innebærer.

Fostervannsprøve eller NIPT-test?

Dersom du ønsker å vite mer om tilstanden til fosteret du bærer på, finnes det i dag et godt alternativ til fostervannsprøver. En såkalt NIPT (Non-Invasiv Prenatal Test) gjør det mulig å få svar uten å måtte hente ut fostervann fra livmoren.

En NIPT-test vil av den grunn heller ikke utgjøre noen risiko for barnet, slik en fostervannsprøve potensielt kan. 

NIPT-testen innebærer at det tas en blodprøve av mor, som deretter analyseres. I den gravides blod finnes det nemlig ørsmå rester av DNA fra morkaken. Basert på dette kan man blant annet avdekke om barnet er rammet av trisomi 21 (Downs syndrom), trisomi 13 eller trisomi 18.

Hvem kan få NIPT?

I 2020 ble nedre aldersgrense for gratis fosterdiagnostikk senket fra 38 til 35 år, og alle gravide som er 35 år eller eldre får gratis tilbud om NIPT-test. Gravide under 35 år kan også bestille en NIPT-test, men må betale for dette selv.

Man kan for øvrig ha rett på en NIPT-test dersom man har økt risiko for å få et barn med arvelige sykdommer. Dette inkluderer både genetisk fosterdiagnostikk og diagnostikk gjennom ultralyd.

Les også: Nattesvette når man er gravid

Fosterdiagnostikk – mange er for eller imot

I Norge er det kvinnens rett å velge hvorvidt de ønsker å bære frem barnet eller ikke, og vi har selvbestemt abort frem til 12 svangerskapsuke. Regjeringen har også foreslått å heve abortgrensen for selvbestemt abort til uke 18, noe som har skapt en del diskusjoner i medier og på sosiale fora

Per i dag kan man søke om å ta abort etter uke 12, dersom spesielle grunner taler for dette. Ja, som at barnet i magen har blitt diagnostisert med Downs syndrom eller andre tilstander/sykdommer.

Diskusjonene baserer seg først og fremst på hvorvidt fosterdiagnostikk er etisk riktig eller ikke. Noen mener vi skaper et sorteringssamfunn, der mennesker med spesielle tilstander sorteres bort. Mange diskuterer også hvorvidt det er etisk riktig å avslutte et svangerskap, med tanke på fosterets rettigheter.

I den andre enden påpekes det at retten til selvbestemt abort er viktig for kvinnens rettigheter til å bestemme over egen kropp og eget liv. Har man ikke ressurser til å ta vare på et barn med spesielle behov, ser man kanskje ingen annen utvei enn å avslutte svangerskapet.

Fostervannsprøve eller ikke?

En fostervannsprøve – eller eventuelt en NIPT-test – kan gi deg informasjon om hvorvidt barnet i magen er rammet av visse tilstander/sykdommer. Dersom dette er noe du ønsker mer informasjon om, kan du prate med en leg eller jordmor for videre henvisning.

Dagens genteknologi gir oss mange muligheter, og kan si mye om barnet selv om det fortsatt befinner seg i magen!