Gravid – den store guiden (med tips)

Har du nylig funnet ut at du er gravid, og føler at du har flere spørsmål enn svar? Dette er helt naturlig, og noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Mange er for eksempel usikre på hva de kan spise, eller hva som skjer med kroppen under graviditeten.

Vi har her laget en oversiktlig guide som gir svar på noen av de viktigste spørsmålene.

Hvordan bekrefte at man er gravid?

Dersom du mistenker at du kan være gravid, vil den enkleste måten å bekrefte dette på være å ta en graviditetstest. Du kan kjøpe hjemmetester på de fleste matbutikker og apoteker, og disse er som regel like pålitelige som testene man kan ta hos legen.

Får du først en positiv graviditetstest, er sjansen med andre ord stor for at du faktisk er gravid. Mange velger likevel å ta en eller to (eller ende flere) tester for å være på den sikre siden.

Symptomer på at du er gravid

Foruten en positiv graviditetstest, kan du også få en anelse om at du er gravid gjennom at det dukker opp nye kroppslige eller psykiske symptomer. Nedenfor har vi listet opp noen tidlige symptomer på at du kan være gravid:

Uteblitt menstruasjonsblødning
Økt trøtthet
Hovenhet og ømhet i brystene
Hyppigere urinering
Humørsvingninger
Endringer i lukt- og smaksopplevelser, som metallisk smak i munnen
Kvalme
Mensmurringer nederst i magen (du kan ha følelsen av at mensen kommer uten at den gjør det)

Etter hvert som ukene og månedene går, kan symptomer komme og gå – noe som er helt normalt. Senere i graviditeten vil du også kunne oppleve helt andre symptomer enn i starten, som for eksempel bekkenledd- eller ligamentsmerter.

Hvor lenge er man gravid?

Ifølge Verdens Helseorganisasjon er normal svangerskapslengde på rundt 40 uker eller 280 dager. Dette er regnet fra første dag i den gravide kvinnens siste menstruasjon.

Helsenorge.no presiserer at varigheten på svangerskapet gjerne er mellom 37 og 42 uker, noe som betyr at det er store variasjoner. Så lenge barnet blir født innenfor disse ukene, sier man at barnet er «født til termin».

Hva gjør man når man finner ut at man er gravid?

Etter å ha fått positivt utslag på en graviditetstest, vil neste steg vanligvis være å kontakte fastlegen. Dette gjør man gjerne for å få en endelig bekreftelse på graviditeten. Hos legen kan svangerskapet bekreftes med blodprøve, urinprøve eller ultralyd. Ja, eller en kombinasjon av disse.

PS: Mange fastleger ønsker at en venter med å komme på første svangerskapskontroll til etter åttende svangerskapsuke. Grunnen til dette er risikoen for spontanabort, som er høyest de første ukene av graviditeten.

Svangerskapskontroller som gravid

Som gravid kvinne i Norge har du rett på gratis oppfølgning i helsevesenet gjennom svangerskapet. Svangerskapsomsorgen inkluderer typisk 8–9 kontroller som fordeles utover i graviditeten.

Formålet med kontrollene er å bidra til god psykisk og fysisk helse hos mor, samt å overvåke barnets vekst og velvære. Du kan gjerne ha med deg noen på kontrollene, enten det er partner eller noen andre du stoler på.

Svangerskapskontrollene er frivillige, og det er opp til deg som gravid å avgjøre om du vil ha kontrollene dine hos fastlege eller jordmor. For de fleste blir det naturlig å få oppfølgning hos begge disse gjennom graviditeten.

Nedenfor er en oversikt over svangerskapskontrollene og hva de innebærer:

Første kontroll i uke 6–12: Gjennomføres typisk hos fastlege siden du der kan ta blodprøver. Du leverer også inn en urinprøve, og fyller ut helsekort for gravide i samråd med legen. Legen vil blant annet spørre deg om levevaner og dato for siste menstruasjon. Noen tilbyr ultralyd dersom de har utstyr til dette.
Fosterdiagnostikk uke 11–13: Alle gravide kvinner har nå rett på tidlig ultralyd gjennom det offentlige. Her vil jordmor vurdere antall fostre, morkakeplassering, fosteranatomi og sette en termindato. Er du 35 år eller eldre ved termin (eller har andre indikasjoner) har du også rett på NIPT (Non-Invasive Prenatal Test) som lar deg sjekke om fosteret har trisomi 13, 18 eller 21.
Ordinær ultralyd uke 17–19: Under ordinær ultralyd vil fosteret ha utviklet seg nok til at du kan få vite kjønn. I noen tilfeller kan dette imidlertid være vanskelig å si noe om på grunn av fosterets posisjon. Barnets anatomi, størrelse og andre faktorer blir også vurdert.
Uke 24: Denne kontrollen kan gjennomføres hos jordmor eller fastlege, og innebærer typisk undersøkelse av blodtrykk, vekt, urin, symfyse-fundus-mål og fosterets bevegelser og hjerteslag. Du får også tilbud om kikhostevaksine.
Uke 28: Generell undersøkelse av mors blodtrykk, vekt, urin, symfyse-fundus-mål og fosterets bevegelser og hjerteslag. Du blir gjerne spurt om du kjenner bevegelser fra barnet. Jordmor/lege er der også for deg om du lurer på noe eller trenger noen å snakke med.
Uke 32: Konsultasjonen er i stor grad lik den du hadde i uke 28.
Uke 36: Også denne undersøkelsen er mer eller mindre lik den du hadde i uke 28. Jordmor eller lege vil imidlertid også kjenne etter hvordan barnet ligger i magen.
Uke 40 og senere: Jordmor eller lege vil utføre de samme undersøkelsene som ellers, og måler blant annet blodtrykk, proteiner i urinen, vekt, barnets hjerteslag og hvordan barnet er posisjonert i livmoren. Du kan også stille spørsmål om du lurer på noe.

Spontanabort – hva er det?

Når man er gravid er det en viss risiko for at svangerskapet kan ende i en spontanabort. Dette vil si at kroppen støter ut embryoet/fosteret og fosteranlegget, og at svangerskapet avbrytes.

Dersom du gjennomgår en spontanabort, vil du som regel oppleve smerter i magen og en forholdsvis kraftig blødning. I de aller fleste tilfeller skjer spontanaborter i løpet av de første 12 svangerskapsukene (første trimester).

Risiko for spontanabort

Spontanabort er noe svært mange kvinner har opplevd i løpet av livet, og ifølge Folkehelseinstituttet er risikoen totalt sett på nærmere 13 %. Dette tilsvarer omtrent hver åttende svangerskap.

Den spesifikke risikoen kan dog variere noe hos hver enkelt, da faktorer som alder spiller inn. Blant kvinner i alderen 25 til 29 år er risikoen på 10 %. Blant kvinner i alderen 35 til 39 år er risikoen på 17 %. Er kvinnen 45 år eller eldre, er risikoen nærmere 60 %.

Årsaker

Årsaken til spontanabort kan variere, men i 8 av 10 tilfeller antas det at svangerskapsavbruddet skyldes forhold hos fosteret – som for eksempel kromosomavvik eller at fosteret ikke er levedyktig.

Ofte er det snakk om genfeil som oppstår tilfeldig, og som altså ikke er nedarvet fra mor og far. Ifølge Oslo universitetssykehus, betrakter mange spontanaborter for å være naturens måte å forhindre at ikke-levedyktige fostre utvikler seg videre.

Selv om forhold hos fosteret er den vanligste grunnen til spontanabort, kan også andre forhold øke risikoen. Dette inkluderer høy alder, overvekt, undervekt eller sykdommer hos mor (f.eks. diabetes eller lavt stoffskifte) eller misdannelser i livmor. Rusmisbruk, røyking/snusing og inntak av alkohol i svangerskapet kan også øke risikoen.

Gravid og bekymret for spontanabort?

Det å bekymre seg for spontanabort er svært vanlig. Man har gjerne et sterkt ønske om å bli forelder, og har kanskje mange mislykkede forsøk bak seg. Da kan det å miste det ufødte barnet naturligvis være veldig vondt.

Samtidig er det ikke bra om mor bekymrer seg unødvendig mye. Noen er så bekymrede at det går utover gleden over det å være gravid. I så fall kan det være greit å snakke med noen, enten det er jordmor eller andre du stoler på. Man kan dessverre ikke helgardere seg mot spontanabort, og det vil alltid være en viss risiko når man er gravid.

Risikoen vil imidlertid avta etter hvert som svangerskapet utvikler seg, noe som er viktig å være klar over. Mange betrakter 12-ukers grensen som en «magisk» grense, og venter med å dele nyheten om graviditeten til etter denne uken. Man kan fortsatt oppleve en spontanabort etter uke 12, men sjansen er betraktelig mindre enn hva den var.

Ta gjerne hver dag av svangerskapet som en liten seier, og forsøk å nyte svangerskapet ditt så godt det lar deg gjøre. Noen ganger kan det hjelpe å bare få tankene over på noe annet, for eksempel ved å gå en tur i skogen eller være med en god venn.

For tidlig fødsel

Ifølge Helsenorge.no, går grensen for at man kan kalle det for en spontanabort ved svangerskapsuke 22. Om barnet kommer ut etter dette, snakker vi heller om en fødsel ettersom barnet potensielt er levedyktig.

Så lenge fødselen skjer etter uke 22 og før fullendt uke 37, karakteriseres dette som en «for tidlig» fødsel. I dag er heldigvis den medisinske utviklingen kommet langt, og det er derfor gode muligheter for at barnet klarer seg selv om det er for tidlig født.

Omtrent 2/3 av barn som fødes i uke 25–27 vil overleve. Og et barn kan potensielt være levedyktig utenfor magen allerede fra slutten av uke 22, selv om overlevelsessjansene da er noe lavere. Jo lenger barnet får mulighet til å modnes i magen, jo bedre.

Når får man mage når man er gravid?

Dette kan variere mye fra kvinne til kvinne, og avhenger av mange faktorer. Fleregangsfødende vil for eksempel ofte oppleve å få mage litt tidligere enn førstegangsfødende, noe som skyldes at magemusklene allerede har blitt «tøyd» i tidligere graviditeter.

Samtidig kan den gravides kroppsform og høyde spille inn, og ikke minst livmorens plassering og vinkel.

Mange gravide merker at buksene blir litt strammere rundt livet allerede i første trimester. Og noen kan oppleve at en liten mage begynner å vise seg ganske tydelig fra uke 14–17.

Mellom uke 20 og 25 skjer det mye med magestørrelsen, og for mange er det først nå man virkelig blir synlig gravid. Dette skyldes blant annet at den øverste livmorkanten, fundus, når navlehøyde.

Ting du bør huske eller unngå når du er gravid

Når du blir gravid er det også greit å tenke over kosthold og andre livsstilsfaktorer. I svangerskapet er det nemlig enkelte ting man bør unngå, og andre ting man bør huske på å gjøre.

Nedenfor gir vi deg en liten oversikt!

Matvarer

Generelt sett anbefales gravide å ha et sunt og variert kosthold i tråd med helsemyndighetenes kostholdsråd. Dette innebærer blant annet at du bør få i deg mye frukt og grønnsaker, samt grove kornsorter, fisk og magre meieriprodukter. Inntaket av rødt kjøtt, søtsaker, salt og fet mat bør begrenses.

Samtidig er det enkelte matvarer gravide bør unngå, da de kan inneholde bakterier, parasitter eller miljøgifter som kan være skadelige for mor og barn. Dette inkluderer blant annet matvarer som kan inneholde bakterien listeria. Rammes du av listeriose som gravid, kan dette potensielt føre til svangerskapsavbrudd.

Derfor bør du unngå å spise oster av upasteurisert melk, da listeria har en tendens til å trives i disse matvarene. Dette inkluderer muggost, kittost, ferskost og halvfast ost av upasteurisert melk.

Gravide bør også unngå å spise rått kjøtt / kjøtt som ikke er skikkelig gjennomstekt. Dette inkluderer roastbiff, spekemat, biff tartar og gravet kjøtt. I tillegg bør du unngå fisk som kan inneholde skadelige mikroorganismer eller store mengder miljøgifter, som rakfisk, sushi av eksotiske fiskeslag og blåkveite over 3 kg. Full oversikt får du her.

Kosttilskudd og vitaminer

Som gravid bør du passe på å spise variert og sunt, slik at du får i deg det du trenger av næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Men noen ganger kan dette være vanskelig å få til. Noen sliter for eksempel med alvorlig svangerskapskvalme, slik at de ikke får i seg all maten de skulle ønske.

Etter å ha tatt blodprøve hos legen i starten av svangerskapet, vil du få svar på om det er viktige vitaminer eller stoffer du mangler. Du vil blant annet få svar på jernstatus og vitamin B12-status. Om du skulle ha lave verdier, vil legen gi deg videre anbefalinger. Noen blir for eksempel anbefalt å begynne på jerntabletter, for deretter å sjekke jernstatusen på nytt etter noen måneder.

Ellers anbefales alle gravide å ta folattilskudd gjennom første trimester av svangerskapet, da dette kan forhindre nevralrørsdefekter hos barnet. Man bør innta 400 mikrogram folat daglig, og optimalt sett bør man begynne med dette senest en måned før man planlegger å bli gravid.

Nikotin, rusmidler og alkohol

I graviditeten er det også anbefalt å styre unna rusmidler og alkohol. Skulle du for eksempel drikke alkohol mens du er gravid, vil dette kunne øke risikoen for blant annet tidlig fødsel, spontanabort, lav fødselsvekt, redusert IQ hos barnet, misdannelser og mye mer.

Ifølge Helsenorge.no, bør gravide heller ikke bruke nikotin i svangerskapet. Røyker eller snuser du, kan dette gi økt risiko for lav fødselsvekt, dødfødsel, spontanabort, leppe-gane-spalte, kortvarig pustestans hos spedbarnet etter fødselen, keisersnitt og krybbedød. Du kan også øke risikoen for svangerskap utenfor livmoren.

En av skadevirkningene nikotin har, er at det fraktes mindre oksygen og næring til barnet gjennom graviditeten.

Enten du røyker, snuser, drikker alkohol eller bruker andre rusmidler, er derfor det å slutte noe av det beste du kan gjøre for barnet ditt. Sliter du med å slutte, bør du snakke med jordmor eller lege for videre råd og sluttehjelp.

Sovestillinger når man er gravid

Som gravid kommer man over mange råd, og noen av disse omhandler hvordan du bør og ikke bør ligge i sengen når du skal sove. I første trimester kan du stort sett ligge slik du selv ønsker så lenge det er behagelig for deg.

Etter hvert som magen blir større, kan det oppleves ubehagelig å ligge på magen. Og etter en stund vil du heller ikke klare å ligge i mageleie.

I tredje trimester når magen begynner å bli virkelig stor, anbefales gravide å ikke sove på ryggen. Soving i ryggleie kan visstnok medføre press på hovedpulsåren i mors buk, noe som igjen fører til redusert blodtrykk og dårligere blodtilførsel til barnet. Soving på ryggen kan derfor øke risikoen for dødfødsel, ifølge forskerne.

Den beste sovestillingen for gravide er visstnok å sove på venstre side. Du kan også ligge på høyre side, men sliter du med sure oppstøt og halsbrann kan plagene bli verre om du ligger på denne siden.

Ekstrem varme

Gravide bør også styre unna ekstreme temperaturer. Høy varme – for eksempel det å sitte i en glovarm sauna eller vandre i ørkenen – kan potensielt gjøre deg overopphetet. Dette vil barnet i magen like dårlig.

Forsøk derfor å oppholde deg i normale temperaturer, og beskytt deg mot sterk sol og varme om sommeren.

Gravid uke for uke – følg med i en svangerskaps-app

Når du finner ut at du er gravid, kan det være artig å laste ned en gravid-app. Det finnes mange gode og gratis apper for deg som er gravid, inkludert Nørs og BabyJourney. Fordelen med apper som dette er at du kan følge med på graviditeten fra uke til uke.

Appen kan være lærerik, men også fungere som en «huskelapp›. Du kan legge inn dato og klokkeslett for kontroller, helsekontakter, vekt og lignende, eller gå gjennom ulike sjekklister. Appen kan også ha smarte funksjoner som rieteller.

Hvor mange uker, dager og måneder gravid er du?

Med en app blir det ofte lettere å holde oversikt over hvor langt på vei du er til enhver tid. Appen viser deg hvilken svangerskapsuke du befinner deg i, og viser som regel både uker og dager. Du kan som regel også se hvilken svangerskapsmåned du befinner deg i.

I enkelte apper kan du dessuten se hvor stor andel av svangerskapet du har fullført, og hvor mye som gjenstår.

Hvilken frukt er babyen din denne uken?

I gravid-appen kan du også få oversikt over hvor stor babyen i magen er denne uken. Mange sammenligner babyen med frukt eller andre matvarer, slik at det blir lettere å visualisere barnets størrelse.

Sjekk derfor ut en app, og finn ut om babyen din er et jordbær eller en avocado denne uken!

Kalkulator for deg som er gravid

Er du enda på et tidlig stadium i graviditeten, og lurer på når barnet ditt vil bli født (sånn cirka)? Da kan det være nyttig å bruke en terminkalkulator eller lignende kalkulatorer for gravide.

I kalkulatoren oppgir du første dag av siste mens og sykluslengde. Kalkulatoren vil deretter regne ut når barnet sannsynligvis vil bli født. Dersom du ikke husker når første dag av siste menstruasjon var, vil du få en nokså eksakt termindato på første offentlige ultralydundersøkelse.

Kroppslige endringer i graviditeten

Når du er gravid er det vanlig at kroppen går gjennom store forandringer. Noen omfavner disse forandringene, og synes at kroppen er vakrere enn noensinne. Andre kan imidlertid ha et mer anstrengt forhold til hele prosessen, noe som også er normalt.

Det som er sikkert, er at kroppen vil endre seg. Magen blir større, brystene vokser, brystvortene blir mørkere, du kan få hovne ankler og pigmentforandringer – for å nevne noe. Dersom du synes dette er vanskelig, kan det hjelpe å prate med noen om forandringene du gjennomgår.

Mental helse når du er gravid

Gjennom graviditeten vil du sannsynligvis gå på en del svangerskapskontroller, og underveis vil din fysiske helse sjekkes regelmessig. Men husk på at du også kan snakke om tanker og følelser på svangerskapskontrollene.

Det å bli gravid kan sette i gang et hav av følelser, fra sterk glede til angst og bekymringer. Noen opplever at den mentale helsen forverres, og enkelte utvikler svangerskapsdepresjon eller etter hvert fødselsdepresjon.

Last gjerne ned den forskningsbaserte appen Mamma Mia, som inneholder et selvhjelpsprogram for gravide og nybakte foreldre. Denne er blant annet utviklet for å ivareta god psykisk helse i graviditeten. Husk at du også kan prate med jordmor eller lege.

Gravid og redd for å føde?

Mange gravide er engstelige for det å føde. For noen er det bare snakk om lette bekymringer, uten at det går utover livskvalitet eller -glede. Andre kan være så engstelige for å føde at de ikke klarer å tenke på annet.

Har du fødselsskrekk, kan det hjelpe å snakke med jordmor eller noen andre du stoler på. Hva man er redd for varierer mye. Noen er redd for smerten, andre er redde for å dø (eller at barnet skal dø) under fødselen, eller helt andre ting.

I de aller fleste tilfeller går fødsler helt fint. Men er du bekymret, finnes det gode alternativer som samtaleterapi, fødselsforberedende kurs og lignende.