Prøverørsbefruktning – den store guiden

Drømmen om å få barn kan være vanskelig å oppfylle på egen hånd, noe som kan ha både relasjonsmessige og fysiske årsaker. I tilfeller som dette kan prøverørsbefruktning være løsningen for mange – både par og enslige.

I vår store guide om prøverørsbefruktning finner du alt du trenger å vite om assistert befruktning, inkludert prosedyren, hva det koster og hvem det er aktuelt for.

Hva er prøverørsbefruktning?

Prøverørsbefruktning – også kalt prøverørsbehandling eller in vitro fertilisering (IVF) – er en form for assistert befruktning der befruktningen skjer utenfor kvinnens kropp, nærmere bestemt i et «prøverør» (eller en petriskål).

Kort fortalt vil det hentes ut egg fra kvinnen, noe som kan skje etter hormonell behandling. Egget vil deretter forsøkes å befruktes med sædceller fra en mann i en petriskål. Eventuelle befruktede egg kan så settes inn i kvinnen igjen.

Hvem har behov for prøverørsbehandling eller IVF?

Det finnes mange grunner til at man kan ha behov for assistert befruktning. Årsakene kan være fysiske, og handle om at man ikke klarer å få barn uten hjelp – selv om man gjør alt «riktig».

I tillegg til dette kan det være behov for assistert befruktning som følge av sosiale eller relasjonelle årsaker. Nedenfor ser vi nærmere på de vanligste årsakene til at noen trenger hjelp med å få barn.

Par med fertilitetsproblemer

For noen handler behovet for prøverørsbefruktning om fertilitetsproblemer. Dette omfatter kroppslige tilstander som gjør at man ikke klarer å få barn på den naturlige måten, altså gjennom samleie.

Det kan for eksempel være at kvinnen har endometriose eller uteblivende eggløsning. Men det kan også være snakk om forhold hos mannen, som for eksempel nedsatt sædkvalitet. Noen ganger ligger problemet hos begge parter.

Par i likekjønnede forhold

Par som lever i likekjønnede forhold vil også ha behov for prøverørsbefruktning dersom de vil unnfange et barn som bærer én av foreldrenes DNA. Siden det trengs en eggcelle og en sædcelle for å lage barn, vil kun én av foreldrene kunne bidra med sitt arvestoff.

For et lesbisk par, kan det for eksempel være aktuelt at den ene parten henter ut et egg. Dette egget kan så befruktes av en sædcelle (donert fra en mann) i en petriskål. Deretter kan egget settes inn igjen i kvinnen eller hennes kvinnelige livspartner.

Når det gjelder menn som lever i et homofilt parforhold, vil også prøverørsbefruktning være aktuelt. Her trengs det imidlertid også eggdonasjon fra en kvinne, noe som ble tillatt i Norge i 2021, og en eventuell surrogatmor som kan bære barnet frem.

Utfordringen er at surrogati ikke er lovlig i Norge, noe som betyr at homofile menn må få hjelp i utlandet om de skal kunne oppfylle drømmen om barn (med en av fedrenes arvestoff).

Enslige

Prøverørsbefruktning kan også være aktuelt for enslige som ønsker å få barn på egen hånd. En enslig kvinne kan for eksempel hente ut et egg, få det befruktet av en sæddonor utenfor kroppen og deretter sette det inn igjen i livmoren.

Enslige menn vil møte på den samme utfordringen som menn i likekjønnede forhold. Siden man er avhengig av en livmor for å bære frem et barn, må eventuell prøverørsbefruktning akkompagneres av surrogati i utlandet.

Hvordan foregår IVF-behandling steg for steg?

Prosessen rundt prøverørsbefruktning kan oppleves lang og komplisert, og ofte er den også nettopp det. For å gjøre det hele litt mer oversiktlig for deg, har vi her laget en steg for steg-guide der vi forsøker å forklare prosessen på en enkel måte.

Slik kan du bli gravid gjennom prøverørsbefruktning!

1. Henvisning fra lege og eventuell utredning hos fertilitetsklinikk

Det første steget for å få hjelp til prøverørsbehandling, er å ta kontakt med helsevesenet. For mange er det naturlig å ta kontakt med fastlegen, som eventuelt kan gi henvisning til en spesialist eller fertilitetsklinikk.

Du kan også ta direkte kontakt med en privat fertilitetsklinikk, og i slike tilfeller trengs det som regel ingen henvisning fra lege først. Det er nemlig gjennom fertilitetsklinikken du vil få eventuell hjelp med prøverørsbehandling dersom dette er aktuelt.

Dersom du mistenker fertilitetsproblemer hos deg eller partneren din, kan fertilitetsklinikken hjelpe å utrede dere og finne ut hvor problemet ligger. Ja, og om IVF i det hele tatt er aktuelt for dere, eller om dere kan prøve videre på egen hånd.

2. Signering av samtykke til prøverørsbehandling

Før man setter i gang med eventuell prøverørsbehandling, er det også visse formaliteter som må på plass. Dette inkluderer å signere et samtykke til prøverørsbehandling, noe som må være gjort før første behandlingstime kan starte.

Det er også naturlig å ha en samtale med klinikken eller behandlerne om forventninger og veien videre.

3. Hormonstimulering av kvinnen

Det første steget i selve prøverørsbehandlingen er hormonstimulering av kvinnen egget skal hentes ut fra. Her finnes det ulike protokoller, og hva som er aktuelt for den enkelte er det opp til fertilitetslegen å vurdere.

I grove trekk handler hormonstimuleringen om å stimulere kvinnens kropp til å modne flere egg samtidig, noe som gjøres med hormoninjeksjoner (sprøyter). I en ordinær menstruasjonssyklus frigjøres normalt sett bare ett egg. Når egg skal hentes ut er det imidlertid ønskelig å hente ut flere, siden dette gir flere sjanser for befruktning.

Samtidig ønsker man å unngå eventuell prematur eggløsning hos kvinnen, og derfor vil hennes egen hormonproduksjon bli hemmet med et eget preparat. Kvinnen vil gjerne få sprøyter med FSH (follikkel-stimulerende hormon) som modner egg. Dette starter rundt dag 1 til 3 av syklusen. Et par dager etterpå gis en hemmende antagonist-innsprøytning.

Det kan også være aktuelt å gi kvinnen preparat for å hemme hennes egen hormonproduksjon gjennom nesespray i enkelte tilfeller. Dette gjøres gjerne over en lengre periode.

4. Ultralyd

Det vil som regel også være aktuelt å ta ultralyd av kvinnens eggstokker i forbindelse med hormonbehandlingen. Når kvinnen har fått hormoninjeksjoner i 8 til 10 dager, vil hun kalles inn til en undersøkelse med ultralyd der formålet er å sjekke hvor mange og hvor store eggposer det er.

Noen ganger må kvinnen komme tilbake for en ny ultralydundersøkelse de nærmeste dagene, fordi eggposene trenger litt mer tid på å modne. Når eggposene har oppnådd en gitt størrelse og finnes i et gitt antall, vil kvinnen få informasjon om når hun skal ta en eggløsningssprøyte.

5. Egg hentes ut av kvinnen (egguttak)

På dagen for egguthentingen skal kvinnen ta smertestillende tabletter omtrent tre kvarter før eggene hentes ut. Dette for å gjøre prosedyren så lite smertefull som mulig. Som regel vil man få de smertestillende tablettene under ultralydundersøkelsen man hadde i forveien.

Legg merke til at du også bør få noen til å kjøre deg til behandlingsstedet, da du frarådes å kjøre bil selv i timene etter at eggene hentes ut.

Eggene hentes ut fra eggstokken, og prosedyren er forholdsvis enkel og raskt unnagjort. Normalt sett tar det rundt 10 til 15 minutter å hente ut eggene som trengs. Noen kvinner synes prosedyren er litt ubehagelig.

Etter egguttaket vil kvinnen som regel få tilført hormonet progesteron, da dette bidrar til å danne livmorslimhinnen og ta imot det befruktede egget.

6. Mann leverer sædprøve

Dersom man har en mannlig partner man ønsker å få barn med, kan mannen levere sin sædprøve ved ankomst på fertilitetsklinikken. Nøyaktig når denne sædprøven avleveres får man nærmere informasjon om på klinikken, men normalt sett leveres prøven samme dag som eggene hentes ut.

De friskeste og sprekeste sædcellene velges ut, og vil få mulighet til å befrukte eggene som har blitt hentet ut. Legg merke til at det også er mulig å bruke en sæddonor til dette formålet.

7. Befruktning skjer i petriskål (prøverørsbefruktning)

Neste steg er selve prøverørsbefruktningen, som innebærer at sædceller får muligheten til å befrukte egget eller eggene som ble hentet ut. Nøyaktig hvordan sædcellene befrukter egget varierer. Det kan for eksempel være snakk om mikroinjeksjon (ICSI), der en spesielt utvalgt spermie sprøytes direkte inn i egget.

ICSI kan være aktuelt hvis mannen har nedsatt sædkvalitet, noe som kan redusere sjansen for at spermien klarer å befrukte egget ved å trenge gjennom skallet selv.

Befruktningen vil uansett foregå i et stabilt og kontrollert miljø, som sikrer optimale forhold for befruktning.

Egg som blir befruktet vil bli videre dyrket i to til fem dager, til de blir såkalte blastocyster. Det er i blastocyst-form egget kan feste seg i kvinnens livmorslimhinne. Er det flere egg som har blitt befruktet, kan man fryse noen ned og bruke disse ved senere forsøk.

8. Innsetting av befruktet egg

Omtrent 3 til 5 dager etter egguttak er det tid for å sette ett eller flere befruktede egg inn i kvinnens livmor. Denne prosedyren er som regel helt smertefri, og det hele tar omkring 30 minutter. Som regel er det en gynekolog som utfører prosedyren. Et smalt kateter vil føres inn via livmorhalsåpningen, og blastocysten sprøytes inn sammen med litt væske.

Håpet er at blastocysten (det tidlige embryoet) skal feste seg i livmorslimhinnen og vokse videre. Dette kalles også implantasjon, og vil kunne skje kort tid etter innsetting. Som regel vil blastocysten være 1–3 dager i livmoren før den eventuelt fester seg i endometriet. Dette kan variere. Men så snart egget fester seg vil man begynne å produsere graviditetshormonet hCG, som kan gi positivt utslag på en graviditetstest.

9. Etterbehandling med progesteron

I etterkant av egguthentingen vil kvinnen som nevnt starte med progesterontilførsel. Dette gjøres for at forholdene i livmoren skal være mest mulig optimale, slik at det befruktede egget forhåpentligvis fester seg.

Hvordan progesteron tilføres kan variere, men det er ofte snakk om kapsler som føres inn via skjeden.

I forbindelse med progesteronbehandling kan kvinner oppleve klassiske PMS-symptomer som hodepine, ømme bryster, kvalme og murring i korsrygg eller nedre mage.

11. Graviditetstest etter cirka to uker

Du kan – om du vil – ta graviditetstester når som helst etter innsetting av det befruktede egget. Med enkelte tester kan du oppdage en eventuell graviditet allerede 5–7 dager etter innsetting. Samtidig vil du få et sikrest mulig svar om du venter cirka to uker (til tidspunktet for forventet menstruasjon).

På grunn av den nevnte støttebehandlingen med progesteron, kan noen kvinner oppleve at menstruasjonen uteblir litt lenger enn hva de er vant til. Dette kan dessverre mistolkes som graviditet, selv om kvinnen ikke nødvendigvis er gravid.

12. Ikke gravid? Prosedyren kan gjentas

Hvis man får en positiv graviditetstest to uker etter innsetting, er man gravid. Her kan man fint bruke klassiske hjemmetester, da disse gir et pålitelig svar. Skulle testen være negativ, kan dette oppleves tungt og vanskelig – spesielt om man har mange forsøk bak seg.

Samtidig er det fint å vite at man kan gjenta prosedyren med prøverørsbefruktning. Kanskje har du flere befruktede egg i bakhånd som er fryst ned?

Uansett – skulle graviditetstesten være negativ, kan du avslutte støttebehandling med progesteron. Du vil da etter hvert få menstruasjonen din, og en eventuell ny runde med prøverørsbefruktning kan starte.

Hva er sjansen for å bli gravid med prøverørsbefruktning?

Ifølge fertilitetsklinikken Volvat Spiren, er det omkring 35 % sjanse for å lykkes med å bli gravid per gjennomgåtte prøverørsbehandling. Derfor er det heller ikke så overraskende at det for mange er nødvendig med mange forsøk før man lykkes og eventuelt blir gravide.

For normale, friske par i fertil alder som har samleie jevnlig, er det cirka 25 % sjanse for å bli gravid per syklus. Det å forvente at man blir gravid på første forsøk er derfor ikke så realistisk, enten man har fertilitetsproblemer eller ikke.

Samtidig er det viktig å huske på at mange faktorer spiller inn på sjansen man har for å bli gravid per forsøkssyklus. Alder spiller for eksempel en rolle, og man pleier å si at kvinners fruktbarhet synker etter 35-årsalderen. Dette er dog veldig individuelt.

Sette inn ett eller to embryo?

Mange ønsker å sette inn flere enn ett embryo for å øke sjansen for at man blir gravid. Om den ene blastocysten ikke skulle feste seg, kan kanskje den andre feste seg. Samtidig er mange fertilitetsklinikker tilbakeholdne med å sette inn flere embryo, da flerlinggraviditeter er mer risikable.

Men har du gjennomgått flere mislykkede prøverørsforsøk, kan det ofte være mer aktuelt å sette inn to embryoer i håp om at ett av dem fester seg. Du kan også oppleve at begge fester seg, slik at du får tvillinger.

Prøverørsbehandling offentlig eller privat?

For mange vil det være naturlig å vurdere mulighetene for prøverørsbefruktning via det offentlige før man vurderer privat behandling. Grunnen til dette er at prisen er betydelig lavere i det offentlige.

Samtidig kan det være mer ventetid i det offentlige, og du må ha henvisning fra legen eller en gynekolog. Velger du en privat fertilitetsklinikk, er ikke henvisning nødvendig for å kunne starte opp med prøverørsbefruktning.

Ellers kan vi nevne at det er en rekke kriterier som må oppfylles for at du skal kunne få hjelp med assistert befruktning via det offentlige helsevesenet. Kvinnen må blant annet ha en BMI (kroppsmasseindeks) innenfor et visst område (vanligvis 32–30 eller lavere).

Som regel er det også et krav at kvinnen er under 38 år når behandlingen starter. Det er for øvrig også mange private klinikker som har en aldersgrense, men denne er som regel betydelig høyere. Ifølge Bioteknologirådet skal ikke en kvinne være eldre enn 46 år ved innsetting av et befruktet egg.

Hva koster prøverørsbefruktning?

Det å oppfylle drømmen om å få barn er dessverre ikke alltid gratis. Mange ender opp med å betale dyrt for å få muligheten til å bli mamma eller pappa. Men nøyaktig hva man må betale, er ganske individuelt og henger sammen med ulike faktorer.

Én faktor vi kan nevne, er antall forsøk. Noen kan være heldige og lykkes med prøverørsbefruktning på første forsøk. For andre er det nødvendig med mange forsøk. Hvorvidt man får hjelp via det private eller offentlige har også mye å si.

Pris for IVF i privat sektor

I privat sektor vil du måtte betale for hele behandlingen fra egen lomme. Nøyaktig hva prisen er vil kunne variere fra klinikk til klinikk. Som regel finner du prislister på klinikkenes egne nettsider.

Et enkelt forsøk med prøverørsbefruktning koster typisk rundt 30–40 000 kroner. Skal du ha flere forsøk, kan prisen fort havne på hundre tusen kroner eller mer. Husk at mange tilbyr pakkeløsninger, noe som kan være mer rimelig enn å betale for enkelttjenester som nedfrysing og egg-uttak.

Er assistert befruktning gratis i det offentlige?

Nei, men det er som regel betydelig billigere enn å få hjelp via privat sektor – særlig om det trengs flere prøverørsforsøk. Det vil som regel være omkring 1 500 kroner å betale per forsøk som fullføres, samt en egenandel per konsultasjon, ifølge Oslo Universitetssykehus.

På Helse Norge sine nettsider står det at du vil motta støtte til legemidler for fertilitetsbehandling først når egenbetalingsbeløpsgrensen er nådd. Denne er på 20 761 kroner i 2025. Du må altså ut med denne summen fra egen lomme før du får støtte.

Ellers kan det nevnes at du kun vil motta støtte til de tre første forsøkene per barn som fødes.

Alternativer til prøverørsbehandling

Prøverørsbefruktning passer ikke nødvendigvis for alle. Noen kan oppleve at behandlingen ikke gir resultater, og ønsker derfor å avslutte den. Andre ønsker å prøve enklere løsninger før IVF eventuelt testes ut.

Nedenfor ser vi nærmere på noen alternativer du kan vurdere dersom du er ufrivillig barnløs.

Adopsjon

Ett alternativ kan være å vurdere adopsjon. Også dette kan være en langdryg prosess med en del formelt arbeid, søknader og ventetid. Man må også vurderes som skikkede foreldre før man får mulighet til å gjennomføre adopsjon.

For mange kan adopsjon likevel være et godt alternativ. Man kan også bidra til å gi et godt og trygt liv til barn som virkelig trenger det. Mange adoptivbarn er foreldreløse eller kommer fra områder med fattigdom eller konflikt.

Inseminasjon

For mange kan inseminasjon være et bedre valg enn IVF. Har man uspesifisert infertilitet eller en partner som sliter med lettere nedsatt sædkvalitet, kan man forvente like gode resultater med inseminasjon som ved IVF. Samtidig er prosedyren enklere og billigere.

Intrauterin inseminasjon (IUI) går ut på at sædceller sprøytes direkte inn i livmoren. Løsningen kan også være aktuell for kvinner som lever i likekjønnede forhold dersom de benytter seg av en sæddonor.

Medikamenter som induserer eggløsning

I noen tilfeller sliter kvinner med å bli gravide fordi normal eggløsning uteblir. I en normal menstruasjonssyklus vil kvinner typisk frigjøre ett egg, og dette skjer omtrent midt i syklusen.

Noen kan ha hormonelle forstyrrelser som fører til at de ikke har normal eggløsning. Dette kan for eksempel skje dersom kvinnen har diagnoser som PCOS. I så fall kan eggløsningen utebli, noe som gjør at man ikke klarer å bli gravid.

I tilfeller som dette kan hormonell behandling alene være nok til at kvinnen klarer å bli gravid på naturlig måte. Andre kan ha behov for prøverørsbefruktning.

Les også: Kan man bli gravid med PCOS?

Endring av livsstil

I noen tilfeller kan det være livsstilsfaktorer som gjør at man ikke klarer å bli gravid på egen hånd. Det kan for eksempel være at man røyker, er overvektig eller har en generelt usunn livsstil som fører til nedsatt fruktbarhet. Heldigvis er dette ting man ofte kan gjøre noe med.

Om du prøver å bli gravid, kan det derfor være lurt å stumpe røyken, kutte ut snus, begrense eller kutte ut alkohol, spise sunt (i henhold til kostrådene) og være aktiv. Dette kan føre til en sunn BMI og generelt bedre helse. Også din reproduktive helse kan forbedres.

Snakk gjerne med legen din dersom du er usikker på hva du eventuelt kan gjøre for å bedre egen fertilitet. Kanskje har du vitaminmangler eller lignende som enkelt kan behandles med tilskudd? Mangen på enkelte vitaminer er faktisk kjent for å kunne ha en negativ effekt på reproduktiv helse.

Prøverørsbefruktning kan være krevende

Dersom du vurderer å sette i gang med prøverørsbefruktning, kan det være greit å tenke over at prosessen ikke nødvendigvis bare er fryd og gammen. Du øker mulighetene dine for å bli forelder, men må også regne med å ofre en del på veien.

Det å gjennomgå hormonbehandling i forbindelse med prøverørsbefruktning er for eksempel noe mange kvinner synes er slitsomt. Hormonene kan påvirke en både mentalt og fysisk, og føre til humørsvingninger, tretthet og andre symptomer. Dette kan være slitsomt i lengden, både for kvinnen og hennes eventuelle partner.

Samtidig kan mange oppleve det som vanskelig dersom prøverørsbehandlingen ikke gir ønskede resultater. Dette kan slite på et parforhold, og man lurer kanskje på om man ikke vil klare å få barn noensinne.

Husk likevel på at omkring 75 % av alle par som gjennomgår behandling med assistert befruktning vil lykkes til slutt dersom de gjennomgår flere forsøk. Prøv derfor å ikke ta det som et nederlag dersom det ikke skulle fungere på første eller andre forsøk. Kanskje klaffer det neste gang?

Når drømmen om barn ikke kan realiseres

Ifølge NHI.no vil omkring 80 % av alle par som forsøker å få barn lykkes i løpet av ett år. De 20 prosentene som ikke lykkes, vurderer ofte å søke hjelp – noe som også er anbefalt når man har prøvd å få barn i 12 måneder. Er man over 35 år, bør man ikke vente mer enn et halvt år før man søker hjelp.

Uansett, blant de som får hjelp med assistert befruktning og prøverørsbehandling, vil rundt 75 % lykkes. Dette betyr at det kun er noen få som ikke vil klare å bli gravide selv etter behandling. Å havne i denne gruppen kan oppleves som urettferdig og tungt, særlig om man virkelig ønsker seg barn.

Man kan i utgangspunktet forsøke å få barn så lenge man selv ønsker. Er det snakk om assistert befruktning, kan man få hjelp til man fyller 46 år. Etter dette setter norsk lov en stopper for at man kan få hjelp. Frem til du fyller 46 år, er det derfor fortsatt håp om å realisere et eventuelt barneønske – selv om veien dit kan være kostbar og vanskelig.

Noen opplever også at de lykkes med å få barn når de slutter å prøve. Kanskje handler dette om at det kan være stressende å forsøke å bli gravid. Når man slutter å tenke på det, vil også stresset kunne avta – og sjansene bedres. Husk ellers på at du alltids kan vurdere alternative måter å bli mamma eller pappa på, som adopsjon.

Vurderer du prøverørsbefruktning?

Dersom du sliter med å bli gravid, lever i et likekjønnet forhold eller er enslig, kan prøverørsbefruktning være aktuelt. Denne metoden kan hjelpe deg til å bli gravid ved at et egg hentes ut, befruktes utenfor kroppen og deretter settes tilbake i kroppen din.

Før du eventuelt begynner på prøverørsbehandling, er det greit å vite om eventuelle ulemper som kan forekomme. Først og fremst kan det koste deg en del penger, særlig om du går den private veien. Du kan også oppleve at det kreves flere forsøk før du eventuelt blir gravid. Det er heller ingen garanti for at du faktisk blir gravid.

Er du klar over disse tingene, er du godt forberedt før du tar fatt på behandlingen og alt den innebærer. Forhåpentligvis vil behandlingen gi gode resultater slik at du på sikt får oppfylt mamma- eller pappadrømmen.

Vi ønsker deg lykke til på veien mot målet!