Svangerskapsdepresjon – en guide

Mental helse er et viktig fokusområde livet gjennom – også under graviditet og i tiden etter fødsel. Det å rammes av svangerskapsdepresjon er vanligere enn du kanskje skulle tro. Men hva er egentlig årsakene, og hvilke symptomer skal du se etter?

Dette er bare noen av spørsmålene vi besvarer i denne guiden. PS! Søk råd hos lege eller annet helsepersonell dersom du tror du kan lide av depresjon.

Hva er svangerskapsdepresjon?

Svangerskapsdepresjon er en depressiv tilstand som kan oppstå under graviditeten. Alvorlighetsgraden kan variere mye fra person til person, men for å få diagnosen må symptomene være til stede mesteparten av dagen i minst to uker.

Ellers er svangerskapsdepresjon i stor grad det samme som øvrige former for depresjon. Den viktigste forskjellen er altså at tilstanden kan sees i sammenheng med svangerskap og eventuelt fødsel.

Er det forskjell på svangerskaps- og fødselsdepresjon?

Begrepene svangerskaps- og fødselsdepresjon brukes i stor grad om hverandre. Det er heller ikke uvanlig at man bruker uttrykk som barselsdepresjon eller postpartum depresjon. Om depresjonen oppstår før fødsel, sier vi gjerne svangerskapsdepresjon.

Merker du derimot symptomer på depresjon først etter fødselen, er det vanlig å omtale det som barsel-, postpartum- eller fødselsdepresjon. Man kan imidlertid også ha en depresjon som er til stede både under og etter svangerskapet.

Ifølge NHI.no, har studier kommet frem til at 1/3 av de med barselsdepresjon også slet med depresjon under graviditeten. Så lenge depresjonen oppstår innen seks uker postpartum (etter fødsel), antas den å være relatert til fødselen.

Norske forskere har for øvrig avdekket at risikoen for at man utvikler en depressiv tilstand er cirka like høy på slutten av svangerskapet og like etter fødselen, som de neste fire påfølgende månedene.

Symptomer på svangerskapsdepresjon

Det kan være vanskelig å vite om du er rammet av en svangerskapsdepresjon, eller om du bare er litt ekstra følsom som følge av svangerskapshormoner. Her er noen av symptomene som kan tyde på at du sliter med en depresjon:

  • Manglende evne til å glede seg
  • Gråt og tristhetsfølelse
  • Søvnvansker
  • Du bearbeider deg selv for ting
  • Slapphet
  • Problemer med å fungere i hverdagslige aktiviteter
  • Tilbakevendende negative tanker og tanker om død
  • Likegyldighet og initiativløshet
  • Spiseforstyrrelser
  • Selvmordstanker

Symptomene er i stor grad de samme som ved depresjon ellers. Forskjellen er at de viser seg før eller kort tid etter fødselen.

Det at man føler seg likegyldig kan også gjøre at man forholder seg likegyldig til stell og omsorg for barnet, eller ikke blir like var på barnets behov eller signaler. Samtidig er det mange med depresjon som fint klarer å ivareta barnets behov, på tross av likegyldigheten. Noen kan imidlertid ha behov for litt ekstra hjelp en periode.

Hvor vanlig er depresjon under svangerskapet?

Når det gjelder forekomst av svangerskapsdepresjon, påpeker NHI.no at man mangler konkrete tall for norske kvinner. Det er imidlertid anslått at omkring 1 av 10 kvinner opplever å rammes av depresjon under svangerskapet eller i etterkant av fødselen.

Siden rundt 10 % av alle gravide og nybakte mødre får fødselsdepresjon, er det en nokså vanlig tilstand. Tilstanden forekommer noe hyppigere blant unge mødre. Hos omtrent 1 av 20 mødre, er det snakk om alvorlig depresjon.

Årsaker: Hvorfor rammes noen av depresjon i graviditeten?

Ifølge NHI.no er det enda uvisst hva som gjør at noen rammes av svangerskapsdepresjon eller depresjon etter fødselen. De påpeker imidlertid at arv ser ut til å være av betydning. Hadde kanskje din egen mor fødselsdepresjon da hun fødte?

I tillegg til dette, antar forskere at et raskt og betydelig fall i hormonnivåene i tiden etter fødselen kan spille en rolle. Du kan også være veldig hormonell i slutten av svangerskapet, noe som kan forklare hvorfor noen får svangerskapsdepresjon.

Foruten dette, kan også tidligere depressive perioder, fysisk eller psykisk partnervold, vanskelige livshendelser, kronisk sykdom og mangel på sosial støtte være av betydning.

Risikofaktorer

Nettopp tidligere depresjon og psykiske problemer er den største risikofaktoren for å utvikle svangerskaps- eller barselsdepresjon. Ifølge Helsenorge.no, kan også søvnmangel eller fødselskomplikasjoner være av betydning.

Mødre som opplever usikkerhet rundt egen omsorgsevne overfor barnet, eller som sliter med å amme, kan også være mer disponerte for å rammes av depresjon. Dersom graviditeten ikke var planlagt eller ønsket, kan også dette spille inn.

Studier viser at hverken utdanningsnivå, fødselsmåte, amming eller babyens kjønn ser ut til å ha noen innvirkning på hvorvidt man rammes eller ikke.

Forløp ved svangerskaps- og fødselsdepresjon

Dersom du skulle være rammet av en fødsels- eller svangerskapsdepresjon, er det kanskje en trøst å vite at tilstanden i de fleste tilfeller går over av seg selv. I snitt varer depresjonen i syv måneder dersom den er ubehandlet.

Andre studier peker imidlertid på at de fleste tilfeller av svangerskaps- eller barseldepresjon går over av seg selv i løpet av 3–6 måneder. Noen mødre kan likevel oppleve at depresjonen varer lengre enn dette.

Depresjon eller barseltårer?

Ifølge Helsenorge.no, er det å gå gravid og bli foreldre en betydelig omstilling som kan påvirke deg både mentalt og fysisk. Som nybakt mamma er det derfor veldig vanlig å føle seg ekstra sårbar, eller noen ganger depressiv.

Merker du at du gråter lettere eller er lettrørt etter fødselen, omtales tilstanden gjerne som barseltårer. Dette er imidlertid ikke det samme som depresjon, som er en mer langvarig og alvorlig tilstand.

Barseltårer forekommer hos så mange som 50–80 % av kvinner som har født. Varigheten er stort sett bare på noen få døgn. Har du søvnmangel eller er sliten, kan tilstanden føles noe verre. Merker du at tilstanden ikke går over eller er kraftig, kan det være snakk om

depresjon.

Når trenger du hjelp?

Det er veldig varierende hvordan den enkelte rammes av svangerskaps- eller fødselsdepresjon. Noen ganger trenger man hjelp, eller noen å snakke med utfordringene med. Kontakt gjerne jordmor eller lege dersom du opplever følgende:

  • Nedstemthet eller irritasjon over tid
  • Initiativløshet
  • Manglende evne til å glede deg over ting
  • Alt føles vanskelig
  • Vedvarende sinne
  • Fantasier eller tanker om å skade barnet eller deg selv, eller tap av kontroll

Behandling av svangerskapsdepresjon

Dersom du tror at du kan være rammet av fødsels- eller svangerskapsdepresjon, råder Helsenorge.no deg til å søke profesjonell hjelp.

Om du tidligere har slitt med psykiske problemer, kan du med fordel opplyse om dette til lege eller jordmor under graviditeten. Dette fordi du kan få et mer tilpasset tilbud, og hjelp på et tidligere tidspunkt.

Svangerskapsdepresjon – så vel som depresjon postpartum – vil behandles på lik linje med øvrige depressive tilstander. Samtidig vil alvorlighetsgraden ha noe å si for behandlingen du mottar.

Det finnes et bredt spekter av behandlingsmetoder som skal være effektive. Heldigvis blir de fleste som mottar behandling helt friske. Her er en oversikt over noen av behandlingsmetodene som tilbys:

  • Psykoterapi
  • Henvisning videre til spesialisthelsetjenesten
  • Støttesamtaler og -tiltak via helsestasjon
  • Styrking av den gravide/nybakte mors sosiale nettverk
  • Legemiddelbehandling med medikamenter tilpasset gravide eller ammende

Selvhjelp for deg som rammes av depresjon

Foruten å søke profesjonell hjelp, finnes det tiltak du selv kan gjøre for å håndtere situasjonen best mulig. Helsenorge.no råder deg blant annet til å snakke med noen du stoler på. Fortell om hvordan du har det, og hvilke bekymringer du eventuelt har.

Det kan også være nødvendig å strukturere hverdagen sin på en bedre måte. Stresser du mye, eller får for lite søvn? Ta imot den hjelpen du kan få av menneskene rundt deg, slik at du får hvilen du trenger.

Blir du stresset eller sliten av å ha besøk av folk, kan det kanskje være nødvendig å være ærlig om dette. Kanskje kortere besøkstid (hjemme eller på klinikken) kan være det du trenger akkurat nå?

Det viktigste er at du tar hensyn til dine personlige behov, og lytter til kroppen din. Ikke vær redd for å fortelle menneskene rundt deg hva du trenger. De fleste vil være veldig forståelsesfulle!

Er fødsels- eller svangerskapsdepresjon negativt for barnet?

Dersom du skulle rammes av fødsels- eller svangerskapsdepresjon, kan du kanskje bekymre deg for at dette skal påvirke barnet negativt. Mange mødre får skyldfølelse, noe som kan forsterke depresjonen eller følelsen av å ikke strekke til.

De fleste barn og mødre tåler imidlertid en kortvarig eller midlertidig stresset situasjon godt, ifølge Helsenorge.no. Så lenge omsorgen barnet får er tilstrekkelig, vil det ikke være nødvendig å bekymre seg.

En alvorlig eller langvarig depresjon kan likevel potensielt utløse stress hos mor og barn. Søk derfor hjelp så tidlig som mulig, slik at du kan iverksette riktige hjelpetiltak for deg og den lille.

Trenger du noen å prate med?

Enten du har fått diagnosen svangerskaps- eller fødselsdepresjon, eller mistenker at du kan være rammet, hjelper det ofte å ha noen å prate med. På Helsenorge.no sine nettsider finnes det kontaktinformasjon til ulike nettsider og hjelpeorganisasjoner.

Du kan for eksempel kontakte Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, eller Kirkens SOS krisetelefon på nummer 22 40 00 40. Mental Helses telefon- og nettjeneste kan også være verdt å sjekke ut.

I tillegg til dette, kan du som nevnt få hjelp via fastlege eller jordmor. Svært mange gravide og nybakte mødre sliter psykisk, og det er ingen skam å søke hjelp. Tvert imot, ved å ta imot hjelp, gjør du noe positivt for både deg og barnet ditt.