Sterilisering av mann vs. sterilisering av kvinne 

urer du på hva som er forskjellen på sterilisering av mann og kvinne, hvordan inngrepene foregår eller hvor god effekt det har? For noen kan sterilisering være et godt alternativ, spesielt dersom man er helt sikker på at man ikke ønsker (flere) barn. 

Her er alt du trenger å vite! 

Sterilisering av menn 

Sterilisering av menn kalles også for vasektomi, og går ut på at man stenger banen til sædcellene. Dermed kan de ikke bevege seg via mannens sædledere og videre inn i sædvæsken som dannes av prostatakjertelen og sædblærene.  

Normalt sett utgjør sædcellene kun 5 % av mannens utløsning. Derfor vil ikke de fleste menn merke noe til at mengden eller konsistensen på sædvæsken endres etter gjennomført vasektomi. 

En stund etter et vellykket inngrep, vil det ikke finnes sædceller i sædvæsken. Dermed kan mannen regne med å kunne ha samleie uten at kvinnen blir gravid. 

Kort om mannens forplantningsceller og  -organ 

Hos menn dannes spermier – også kjent som sædceller – i testiklene. Dette er mannens forplantningsceller, og vil vandre via et forholdsvis langt kanalsystem som går fra testiklene til bitestiklene, og deretter videre til sædlederne.  

Ifølge NHI vandrer deretter sædcellene videre til sædblæren, prostatakjertelen og bulbouretale kjertler som finnes langs urinrøret. Her blandes spermiene med væske, og blir til det man omtaler som ejakulat. 

Hvordan foregår sterilisering av mann? 

Ved sterilisering av menn vil sædlederen ifølge NHI.no kuttes før den deretter sys igjen i begge endene. På den måten kan ikke sædcellene tømmes når mannen har utløsning. Han vil fortsatt ejakulere, men uten sædceller. Sistnevnte produseres fortsatt, men blir absorbert i kroppen. 

Inngrepet foregår som regel poliklinisk, noe som betyr at innleggelse ikke er nødvendig. Ifølge Helsedirektoratet kan inngrepet skje enten på en privatpraktiserende klinikk eller på sykehus. 

Pasienten får lokalbedøvelse, slik at inngrepet blir mest mulig smertefritt. Huden snittes på begge sider av pungen, før hver sædleder lokaliseres og knytes på to ulike steder. Deretter vil kirurgen klippe sædlederne, og noen ganger fjerne litt av dem. Til slutt sys snittene i huden. 

Effektivitet som prevensjonsmetode 

Ifølge Helsedirektoratet, regnes sterilisering av mannen som en av de sikreste formene for prevensjon. Samtidig regnes det ikke som 100 % sikkert.  

Først og fremst er det viktig å huske på at mannen ikke blir steril umiddelbart etter å ha gjennomgått inngrepet. Dette skyldes at sædceller som er befruktningsdyktige kan oppholde seg i sædlederen en viss tid.  

Ønsker du å ha sex i tiden etter operasjonen, er det derfor anbefalt å bruke kondom eller annen prevensjon. Man kan ta en sædprøve for å avdekke hvorvidt det finnes sædceller igjen i sædvæsken. 

Potensielle komplikasjoner  

I likhet med de fleste andre inngrep, kan sterilisering av menn medføre visse bivirkninger eller komplikasjoner, selv om dette er relativt sjelden. I Helsedirektoratets veileder oppgis det at de fleste ikke opplever fysiske eller alvorlige komplikasjoner i etterkant av inngrepet. 

Noen kan imidlertid oppleve blodansamling og hevelse omkring operasjonsstedet. Det kan også forekomme smerter under samleie for enkelte menn, så vel som bitestikkelinfeksjon. Sistnevnte kan behandles, og eventuelle smerter går vanligvis over av seg selv. Kun en sjelden gang kan vasektomi føre til kroniske smerter. 

Evnen eller lysten til å ha sex vil ikke påvirkes av inngrepet. Samtidig kan noen menn oppleve frykt for potensproblemer, noe som i seg selv kan medføre vanskeligheter med å gjennomføre samleie. 

Merk også at testiklene vil fortsette å lage sædceller, selv om disse ikke lenger kommer ut med resten av sædvæsken. Dette kan føre til at bitestiklene vokser noe eller føles ujevne og ømme.   

Sterilisering av kvinner 

For kvinner som ikke ønsker å få (flere) barn, er sterilisering en mulighet. Kort fortalt innebærer dette at man gjennom en operasjon gjør slik at eggceller ikke kan vandre fra eggstokken og videre inn i livmoren. 

Ifølge Helsedirektoratet medfører dette at mannens sædceller ikke kan nå egget, og dermed heller ikke befrukte det.  

Kort om kvinnens forplantningsceller og -organ 

Ifølge NHI består kvinnens indre kjønnsorganer av skjede, livmor, eggledere og eggstokker. I eggstokkene. I eggstokkene produseres og lagres egg som frigjøres ved eggløsning. Når dette skjer, fanges egget opp av egglederne før det vandrer videre nedover mot livmoren. 

Egget lever i opptil to døgn, og dersom det påtreffes av sædceller kan det befruktes. Det vil si – kvinnen kan bli gravid.  

Hvordan gjennomføres sterilisering av kvinner? 

Det finnes to ifølge Helsedirektoratet to ulike måter å sterilisere kvinner på. Den ene metoden er en kikkehullsoperasjon via kvinnens bukvegg, også kalt laparoskopi. Her legges pasienten i narkose, og det lages et snitt like under navlen. 

Et instrument kalt laparoskop blir deretter brukt til å finne egglederne. Instrumenter føres gjennom laparoskopet eller via snitt i huden, og egglederne lukkes igjen ved hjelp av «brenning». Inngrepet tar omkring 20 minutter. 

I noen sjeldne tilfeller lar ikke laparoskopi seg gjennomføre. Da kan det være aktuelt med den andre metoden, som er operasjon via bukveggen – gjerne kalt laparotomi. Her lages det et snitt i huden nederst på magen, og man finner egglederne og lukker dem via åpningen. 

Noen ganger kan det være aktuelt å fjerne et lite stykke av hver eggleder. 

Effektivitet som prevensjonsmetode 

Helsedirektoratet informerer om at sterilisering av kvinner er en av de sikreste prevensjonsmetodene for de som vil forhindre svangerskap. Kvinnen blir dessuten steril umiddelbart etter inngrepet, i motsetning til menn. 

I noen sjeldne tilfeller kan det likevel skje at steriliserte kvinner blir gravide. Denne risikoen er kun 0,5–1 %. Og dersom dette skjer, skjer det som regel innen ett år etter at inngrepet ble utført. Noen ganger kan det skyldes at man var gravid på tidspunktet steriliseringen fant sted. 

Egglederne kan også vokse sammen igjen i sjeldne tilfeller. Dette medfører at sædcellene og egget kan møtes, og at det er en mulighet for befruktning. 

Potensielle komplikasjoner 

Kvinner kan i sjeldne tilfeller oppleve komplikasjoner i forbindelse med sterilisering. Dette kan være knyttet til inngrepet i seg selv, eller til narkosen. En mulig komplikasjone er at det oppstår infeksjoner eller blødninger i operasjonssåret. 

Noen kvinner opplever at menstruasjonen blir svakere eller sterkere etter sterilisering. Ifølge Helsedirektoratet skyldes dette vanligvis ikke inngrepet, men heller det at kvinnen ofte slutter på hormonell prevensjon som p-piller. Dette kan påvirke menstruasjonsblødningene. 

Merk deg at det er egglederne som blir operert, og ikke eggstokkene. Derfor vil ikke menstruasjonssyklusen og hormonene påvirkes. Du trenger derfor heller ikke å bekymre deg for at du skal komme tidligere i overgangsalderen. 

Hvordan gå frem om man ønsker å sterilisere seg? 

Ifølge lov om sterilisering kan personer som har fylt 25 år søke om å sterilisere seg. Man må i den forbindelse fylle ut et skjema kalt «begjæring om sterilisering», der man oppgir personalia og bekrefter at man forstår konsekvensen av sterilisering. 

Legen din er pliktig til å informere om konsekvenser som at det er vanskelig å gjenopprette fruktbarheten etter inngrepet. Hvis ikke legen selv utfører inngrepet, vil søknaden sendes til en klinikk eller et sykehus som kan foreta inngrepet. 

Er sterilisering noe du ønsker, anbefaler vi deg å prate med legen for videre veiledning.