Trassalderen – den store guiden

For deg som forelder eller omsorgsperson kan trassalderen være en real utfordring. Så, hvordan skal du egentlig håndtere situasjonen når barnet slår seg vrang og illskriker inne på kjøpesenteret? Og når vil egentlig barnet vokse trassen av seg?

Dette er bare noe av det du vil finne svar på i vår store guide!

Hva er trassalderen?

Trassalderen er et begrep som viser til den stri og vanskelige oppførselen små barn ofte viser når de er i 2–3-årsalderen. Perioden er preget av at barnet ofte reagerer negativt på beskjeder eller annen stimuli fra omverdenen – for eksempel med gråt, raseri og skriking.

Selv om trass ofte forbindes med små barn, kan de fleste foreldre også oppleve at barna får en ny trassperiode tidlig i puberteten. Når vi snakker om trassalder i denne guiden, mener vi imidlertid først og fremst trassperioden hos småbarn.

Symptomer på at barnet er i trassalderen

Det finnes mange tegn på at barnet er i trassalderen, og ulike barn kan i tillegg vise ulike tegn. Samtidig er det visse ting som typisk går igjen. Her er en oversikt over «symptomer» mange foreldre opplever hos barn som har havnet i trassalderen:

• Barnet vil prøve / gjøre / bestemme ting selv
• Ved skuffelse eller ikke innfridde forventninger kan barnet reagere med sinne, gråt eller frustrasjon
• Barnet kan plutselig nekte å ta på seg visse klesplagg eller spise spesifikk mat, og vil bestemme både antrekk og mat selv
• Noen barn vil plutselig ikke bli hentet i barnehagen
• Barnet reagerer med gråt og sinne om det ikke får alt det peker på i butikken
• Den lille vil ikke la deg pusse tennene hans/hennes, eller bade ham/henne
• Barnet vil bli båret fremfor å gå selv

Er trass normalt?

Ja! De fleste småbarnsforeldre vil gå gjennom en periode der barnet får hyppigere raserianfall enn tidligere, og generelt sett har en nokså «vanskelig» oppførsel. Mange eksperter mener dette er en naturlig del av modningsprosessen til barna.

Kort fortalt tester barnet grenser, og det utforsker egen vilje, jeg-et og sin egen selvhevdelsestrang. Barnet kan føle at det er urettferdig at de voksne eller storesøsken skal bestemme «alt», og vil gjerne bestemme mer selv. Han eller hun førsøker å finne sin plass innad i familien, og utvikler kunnskap om hvor grensene går.

Trass kan også komme til syne når barnet leker med jevnaldrende, og plutselig ikke vil dele lekene sine. Dette handler også om at barnet i større grad enn tidligere ønsker å hevde seg selv. Ja, trass kan i det hele tatt oppstå når barnet havner i konflikt med miljøet rundt seg.

Men staheten og sinnet er på mange måter gode egenskaper, da det bidrar til at barnet utvikler en egen vilje og bevissthet rundt det å hevde sine egne interesser og ønsker her i verden. Samtidig må barnet vite hvor grensene går, og dette er de voksne sin jobb.

Når er den verste trassalderen?

De fleste småbarnsforeldre opplever at barnet er i den verste trassalderen omkring treårsalderen. Dette kan naturlig nok variere fra barn til barn, men for de fleste smårollinger vil raserianfall og grensetesting nå en topp i denne alderen.

Nedenfor ser vi nærmere på trassalder hos barn i ulike aldersgrupper, og hva du kan forvente.

Les også: Slik får du barnet til å slutte med bleie | 10 steg

Raserianfall hos barn som er 2–3 år

Hos barn i 2- til 3-årsalderen er trass svært vanlig. Barnet kan gjerne skrike til det blir rødt i ansiktet dersom det ikke får bestemme selv, og er ikke redd for å lage en aldri så liten scene. Ja, heller ikke inne på matbutikken eller andre offentlige steder!

Mange merker at barnet er i trassalderen fordi det gråter mer, sutrer eller plutselig får voldsomme raserianfall.

Kan barn på 1 år være i trassalder?

Noen barn kan vise tegn til å være i trassalderen allerede i 1-årsalderen. Dette kan komme som en overraskelse på deg som forelder, men er faktisk vanligere enn du kanskje tror. 

Tegnene på at barnet er i trassalderen er ellers de samme som i 2–3-årsalderen. Den lille blir gjerne grinete dersom han/hun ikke får bestemme selv, og kan reagere med sinne.

Er det vanlig med raserianfall hos barn på 4–5 år?

Ja. Selv om trassalderen gjerne er verst i 2–3-årsalderen, betyr det ikke at du ikke vil kunne oppleve trass når barnet er 4 eller 5, også. I 4–5-årsalderen vil mange barn fortsatt protestere dersom de ikke får viljen sin, eller opplever noe som urettferdig.

De fleste vil imidlertid merke at barnet gradvis blir mindre trassig etter 5-årsalderen og frem mot skolealder.

Trassalder hos 7 år gamle barn?

Hos noen kan trassalderen vedvare også etter at barnet begynner på skolen. Dette er helt normalt, selv om trassalderen for mange barn i denne alderen vil være et tilbakelagt kapittel.

Samtidig er det viktig å huske på at barn – akkurat som oss voksne – kan ha dårlige dager. Om 7-åringen din får et raserianfall, er det altså ikke ensbetydende med at han/hun er i trassalderen fremdeles. Det kan for eksempel handle om noe så enkelt som at barnet ikke har sovet nok.

10–14 år – den nye trassalderen?

Tidlig i puberteten vil barnets kropp gjennomgå store endringer. Hormonene raser gjennom kroppen, og barnet gjennomgår både fysiske og psykiske endringer. I denne alderen er det slettes ikke uvanlig med skrik, skrål og raserianfall.

Barnet kan plutselig bli usikker på kroppen sin og eget selvbilde, eller oppleve sosiale vansker på skolen eller fritiden. Dett er bare noen av faktorene som kan føre til endringer i barnets temperament og humør på hjemmebane.

Havner alle barn i trassalderen?

Selv om de fleste foreldre vil oppleve at barnet før eller siden havner i trassalderen, er det veldig varierende hvordan perioden utarter seg hos det enkelte barn. Personlighetstrekk og omstendigheter kan her spille inn.

Noen barn er veldig rolige og blide fra naturens side, og vil kanskje ikke oppleves som like trassige som mange andre barn. Andre igjen er født med høyere temperament, og kan gjerne bli mer synlig sinte og trassige når de havner i trassalderen.

Årsaker til raserianfall hos barn

Det kan være mange årsaker til at barn får raserianfall eller oppfører seg trassige. Noen utvikler for eksempel adferdsproblemer i barnehage- og skoleårene, noe som kan skyldes både oppvekstmiljø og medfødte egenskaper og faktorer, sosiale ferdigheter eller diagnoser som ADHD.

Men det er viktig å huske på at trassalder ikke karakteriseres som et atferdsproblem. Trass i 2–5-årsalderen er veldig vanlig og helt normalt. Ja, det regnes av mange som en helt naturlig del av barnets utvikling.

Om barnet ditt får voldsomme raserianfall på butikken som 3-åring, er dette altså ikke grunn til bekymring. Raseriutbruddene er ikke ensbetydende med at barnet vil utvikle problemoppførsel senere i livet.

Tips – slik håndterer du barn i trassalderen

Når barnet skriker og tramper av sinne fordi han/hun ikke får bestemme middag eller antrekk selv, er det naturlig å føle at man selv blir frustrert. Men hjelper det egentlig å bli stresset og sint selv, eller kan det gjøre hele situasjonen enda verre?

Her er våre beste tips for å håndtere trassige barn på best mulig vis!

Behold roen

Noe av det viktigste man gjør når barnet er trassig, er å selv beholde roen så godt det lar seg gjøre. Mange kjenner at de blir både stresset, sint og frustrert når barnet slår seg vrang over småting, noe som kan gjøre situasjonen mer kaotisk.

Blir du sint (for eksempel bruker høyere stemme enn du pleier) kan dette oppleves skremmende for et lite barn. Det vil heller neppe bidra til at barnet blir mindre trassig på sikt.

Kjenner du at du blir frustrert selv, kan det være nyttig å ta en liten time-out dersom du har mulighet til det. Kanskje har du en partner eller lignende som kan passe på barnet mens du trekker litt frisk luft og finner igjen din indre ro?

Vær konsekvent og bestemt

Et annet viktig tips til deg som skal håndtere barn i trassalderen, er å være konsekvent. Dersom du lar barnet gråte seg til å få viljen sin én gang, vil barnet ganske sikkert bruke dette «trikset» for å få viljen sin ved senere anledninger også.

Derfor er det veldig viktig å være konsekvent, og stå på ditt. Har du for eksempel bestemt at barnet skal ha på ullundertøy når det er kaldt ute, ja, så går dere ikke ut før barnet har fått ullklærne på seg.

Opplever barnet at han eller hun får viljen sin bare han/hun gråter eller maser nok, kan dette føre til økt motvilje og trass. Er du derimot konsekvent og tydelig, vil barnet som regel lettere klare å akseptere situasjonen slik den er – i hvert fall på sikt.

Si hva du ønsker at barnet skal gjøre

Som småbarnsforelder er det fort gjort å si hva barnet ikke skal gjøre, som «Ikke lugg storesøster» eller «slutt å hyle!. Men i stedet for kan det være lurt å kommunisere hva du ønsker. Det kan for eksempel være «slipp håret til storesøster» eller «jeg vil at du skal være stille».

Barnet får da tydelig beskjed om hva du ønsker, noe som kan øke sjansen for at den lille faktisk gjør som du vil. Samtidig vil du ofte ende opp med å kommunisere på en hyggeligere måte selv. Vinn-vinn!

Anerkjenn barnets følelser

Når barnet skriker av sinne eller gråter, er det fort gjort å bagatellisere barnets følelser eller le de bort. Selv om dette kan være fristende – særlig når den lille gråter over feil farge på maten – er det viktig å anerkjenne barnets følelser.

Gråter for eksempel barnet, kan du si «Nå er du lei deg, og det er helt greit. Men nå gjør vi sånn og sånn … ». Og skulle barnet skrike og bli sint, kan du si «Ble du sint nå?». På den måten viser du barnet at du forstår hans/hennes følelser.

Det er fullt mulig å vise forståelse og anerkjennelse overfor barnets følelser, men å samtidig forklare hva som er riktig eller galt. Barnet trenger altså ikke å få viljen sin, men kan likevel føle seg forstått.

Lær barnet å sette ord på følelsene

I tillegg til å lære barnet at det å ha og vise følelser er i orden, kan du hjelpe den lille med å sette ord på følelsene. Små barn vil ofte skrike og få raserianfall fordi de ikke har noen annen måte å uttrykke seg på.

Se for deg at toåringen din leker med et jevnaldret barn. Plutselig tar det andre barnet leken fra barnet ditt, og sistnevnte reagerer med voldsomt sinne. Her kan det være lurt å blande seg inn i situasjonen, og hjelpe barnet å sette ord på følelsene. Det kan for eksempel være «nå ble du sint fordi Navn tok leken fra deg».

Deretter kan du forsøke å finne en løsning – som for eksempel å forklare at man kan dele på lekene sine, og at det er veldig snilt å gjøre nettopp det. Forklar at barnet får leken sin tilbake etterpå, og at man kan låne leker av hverandre.

Det å lære barnet å dele på lekene sine, kan bidra til at lekestundene etter hvert går mye roligere for seg.

Sørg for at barnet ikke kan skade seg selv eller andre

Når barnet er i den verste trassalderen kan han eller hun ha hyppige raserianfall. Dette kan innebære tramping og frustrasjon. Og når barna er så små som dette, har de ikke nødvendigvis så god kontroll på armer eller bein, og selvkontrollen er begrenset.

Som forelder eller omsorgsperson, er det derfor lurt å sørge for at barnet ikke kan skade seg selv eller andre. Skulle for eksempel barnet få raserianfall rett ved lillebror eller lillesøster, er det greit å flytte ham/henne til et sted der han/hun ikke kan finne på å slå eller lugge.

Gi barnet valgmuligheter

Hos barn i trassalderen oppleves det ofte kjedelig og teit å ikke få bestemme noe selv. Samtidig kan ikke barnet få helt frie tøyler. Her kan det være greit å gå for en slags mellomløsning der du legger frem mulige alternativer for barnet. På den måten kan barnet få følelsen av å ta et valg selv, samtidig som du har kontroll over situasjonen.

Det kan for eksempel være snakk om å legge frem tre luer, og la barnet velge den luen han/hun vil ha på seg. Mange foreldre vil oppleve at dette trikset gjør barnet hakket mer medgjørlig, for eksempel på travle morgener.

PS: I situasjoner der barnet ikke kan få velge, er det lurt å ikke spørre barnet om han/hun vil. Unngå for eksempel å si «Vil du pusse tenner?». Her er det bedre å si «Nå skal vi pusse tennene dine». Men også i slike tilfeller kan barnet få valgmuligheter – som for eksempel «vil du bruke denne eller denne tannkremen?».

Ta tiden til hjelp og vær tålmodig

Når barnet er trassig, er det også fint å huske på at dette er både normalt og forbipasserende.

Det er viktig å være tålmodig, noe som også henger sammen med det å forholde seg rolig i situasjonen. Samtidig betyr ikke dette at du skal være helt passiv og bare stå på sidelinjen mens barnet utrangerer.

Følger du tipsene vi har delt ovenfor, vil barnets trassanfall etter hvert roe seg eller gå over. Og dersom ingenting ser ut til å hjelpe, vil barnet roe seg på egen hånd etter en stund.

Vær klar over at gråt eller frustrasjon hos barn ikke nødvendigvis er trass. Noen kan for eksempel gråte på grunn av magesmerter, søvnunderskudd eller lignende, noe som fort kan forveksles med trass.

Tenk over hvordan du håndterer ditt eget sinne

Vi har alle ulikt temperament. Noen lukker sinnet inne i seg og forholder seg nokså rolige. Andre viser det mer tydelig dersom de er frustrerte eller sinte. Dersom du tilhører sistnevnte kategori, er det lurt å tenke over hvordan du håndterer sinnet ditt foran barnet. Følelser kan nemlig «smitte».

Barn lærer av oss voksne. Om du for eksempel banner og dunker knyttneven i bordet når du blir sint, kan barnet etter hvert vise lignende atferd når han/hun blir sint.

Det kan med andre ord være greit å gå i seg selv og tenke over hvordan man skal håndtere situasjonen når det koker innvendig. Igjen kan det være lurt å forlate rommet og la en annen omsorgsperson overta dersom du føler at det «koker over». Trekk frisk luft, finn hvilepulsen og håndter sinnet ditt på en mer rasjonell måte der det er mulig.

Gi positiv oppmerksomhet ved god oppførsel

Mange foreldre har nok hørt om at straff bør unngås, og at dette ofte kan virke mot sin hensikt. Og det stemmer, også. Det som tvert imot kan være gunstig, er å belønne god oppførsel

Dette betyr ikke at du skal skjemme bort barnet med nye leker, godteri eller lignende hver gang han eller hun gjør noe riktig. Istedenfor kan du gi barnet positiv respons, for eksempel i form av oppmuntrende ord.

Hvis barnet for eksempel er flink og deler leken sin med en jevnaldret, kan du si noe sånt som «nå var du jammen snill og flink, Navn!».

Velg dine kamper

Som forelder er det du som er sjefen, og det er du som bestemmer hva barnet skal spise, kle seg i og lignende. Men noen ganger kan det også være greit å tenke over hvilke kamper du ønsker å bruke tid og energi på.

Ønsker for eksempel barnet å teste ut en rar kombinasjon av pålegg på brødskiven, kan du velge å la ham/henne gjøre det. Noen ganger kan barnet også lære av å erfare selv. Mange lar også barnet få lov til å kle seg slik de ønsker en hektisk morgen, for eksempel med ballerinaskjørt utenpå regnbuksen.

Og det betyr slettes ikke at du er en dårlig forelder fordi du lar barnet bestemme noe. Tvert imot. Dette kan være positivt både for deg, barnet og husfreden. Bare sørg for å forklare barnet eventuelle unntak på en god måte. Det kan for eksempel være at barnet får bestemme antrekket sitt på bursdagen sin.

Dersom barnet aldri får oppleve at han/hun har innvirkning på omverdenen, kan dette føre til en følelse av ydmykelse eller avmakt. Men det er heller ikke gunstig å alltid la barnet få viljen sin, da dette kan gjøre at barnet ikke kjenner til normale begrensninger.

Mange foreldre frykter hva omverdenen tror

Det er ikke uvanlig at foreldre er redde for hva mennesker rundt måtte tro når barnet plutselig slår seg vrang på butikken eller andre steder. Man kan bekymre seg for at folk tenker at man har gitt barnet dårlig oppdragelse, eller at man er en dårlig forelder.

Men de færreste rundt deg vil nok tenke dette. De fleste som har barn, vet nøyaktig hva du går gjennom og vil ha forståelse for situasjonen.

Barnet vil være en egen person

Trassalderen oppstår i den alderen hvor barnet innser at han eller hun er en egen person. Med det kommer også et ønske om å utforske egen «makt» og påvirkningskraft på omgivelsene. Barnet innser at han/hun er seg, og at du er deg.

Denne oppdagelsen er viktig, og danner grunnlaget for at barnet skal kunne utvikle seg til en selvstendig person i fremtiden. Barn trenger ifølge Bufdir å erfare at de har evnen til å påvirke verden, og at de ikke alltid må tilpasse seg omverdenen.

Trassalderen blir ofte oppfattet som at barnet gjør ting kun for å trosse foreldrene. Men trassen handler ikke om å gjøre seg vanskelig «bare fordi». Istedenfor handler det om å bli et selvstendig vesen. Dette er også grunnen til at barnet plutselig vil pusse tenner selv, velge klær selv og bestemme hva som er til middag.

Det er når barnets forventninger til disse tingene ikke innfris, at han eller hun kan reagere med gråt eller sinne. Jobben din er å lære barnet hvor grensene går, samtidig som du ikke bagatelliserer følelsene barnet opplever.

Del dine erfaringer med trassalderen!

Det å dele erfaringene sine med andre kan være verdifullt dersom du har barn i trassalderen. Fortell gjerne hvordan du opplever trassalderen i kommentarfeltet nedenfor, og del dine tips om du har noen.

Kanskje du også kan lære noe av andres erfaringer?